Lønnbergtrappa
Ny trapp i Lønnberga
Lønnbergtrappa betyr mye for meg. Det startet med en tur med et av barnebarna, som slett ikke ville på skogstur – men som likevel stormet opp trappa og sto og vinket til meg fra første avsats. Jeg tror små unger liker å kunne se ned på oss voksne og føle seg litt store.
Lønnbergtrappa er fin nettopp fordi den har så mange avsatser hvor man kan stoppe opp, se seg tilbake og nyte utsikten.
Da hoppbakken ble nedlagt, var trappa nesten helt forsvunnet i lauvkratt. Høsten 22 fjernet jeg det meste av krattet, og da ble det tydelig at trappevangene fortsatt var i såpass god stand at det kunne være en god og lønnsom løsning å skifte trinn og lage nytt rekkverk, i stedet for å bygge helt nytt.
Etter 4 år med mislykkede forsøk på å få til en ordning, bestemte jeg meg i vår for å oppgradere en del av trappa – 38 trinn, ca. 10 % av hele – for å kunne vise hvordan Lønnbergtrappa kan bli. Dette arbeidet er nå utført med eget arbeid og egne midler.
Tilbakemeldingene fra alle som har vært der, har bare vært gode, og jeg har fått lovnader om dugnadsdeltakelse når vi kommer i gang med resten av trappa.
Jeg hadde i forkant begynt å utarbeide en søknad til Sparebankstiftelsen om støtte. Da jeg fikk høre at de nye eierne hadde sendt søknad dit om støtte til sitt eget prosjekt, bestemte jeg meg for heller å forsøke med Spleis for å unngå en eventuell konflikt.
Jeg liker ikke å ha ansvaret for kontoen, men lover å føre et åpent, løpende regnskap som alle kan følge med på.
Svein Olav Ninive
