Min kjære gode venninne Elisabeth døde brått og uventet, bare 32 år gammel.

Det er vanskelig å forstå at en person man snakket med bare noen dager tidligere, plutselig ikke er her lenger. Jeg sitter igjen med så mange minner, samtaler og ting vi skulle gjøre sammen. Og midt i sorgen har jeg kjent på et ønske om å gjøre noe som kan bety noe - noe jeg tror Elisabeth hadde satt pris på. Derfor har jeg opprettet denne spleisen til minne om henne, hvor pengene går til Norges Døveforbund.

Elisabeth var døv selv, og dette var en viktig del av livet hennes. Hun var svært opptatt av døves rettigheter og muligheter, og av at døve skulle kunne delta fullt ut i samfunnet. Hun var opptatt av tilgjengelighet, kommunikasjon og at døve skulle bli møtt med forståelse og få de samme mulighetene som andre.

Norges Døveforbund arbeider nettopp for dette. De jobber for døves og hørselshemmedes rettigheter, for norsk tegnspråk, tilgjengelighet og full deltakelse og likestilling i samfunnet. De arbeider også for at døve skal ha tilgang til språk og tegnspråklige arenaer gjennom hele livet.

Det føles derfor veldig riktig for meg å la noe av Elisabeth leve videre gjennom en sak hun selv brydde seg om.

Elisabeth var varm, raus og omsorgsfull. Hun brydde seg om mennesker og var opptatt av at andre skulle bli sett og få de mulighetene de fortjente.

Jeg skulle så inderlig ønske at vi hadde fått mer tid. Men jeg er takknemlig for alle årene jeg fikk med henne, og for alle minnene hun etterlater seg 💙

Hvis du ønsker å bidra, vil hver eneste gave til Norges Døveforbund være en liten måte å hedre Elisabeth på - ved å støtte noe hun selv var opptatt av og trodde på.

For Elisabeth. 💙