Når vi gifter oss, er det aller viktigste for oss å få feire dagen sammen med menneskene vi er glad i. Vi ønsker oss derfor ingen bryllupsgaver. Dersom noen likevel har lyst til å gi noe, ønsker vi at gaven heller skal gå til en sak som står oss begge svært nær: forskning på Parkinsons sykdom.

Vi har begge opplevd på nært hold hvordan Parkinson gradvis kan forandre livet – ikke bare for den som rammes, men også for menneskene rundt. Bak ønsket vårt om å samle inn penger står særlig to mennesker som har betydd, og fortsatt betyr, enormt mye for familiene våre.

Marie sin farmor, Reidun, fikk påvist Parkinson for rundt 12 år siden. Sykdommen utviklet seg gradvis, men med fantastisk støtte og hjelp fra mannen sin, Bjørn, levde hun så normalt og aktivt som mulig i mange år.

Somrene på Kvitaneset på Sotra var en viktig del av livet hennes, med familien tett på, mye besøk, båtturer og lange kvelder med vakre solnedganger. Vintrene ble gjerne tilbrakt på hytten på Hardangervidden, men etter hvert som sykdommen utviklet seg, ble turene dit dessverre for krevende.

Parkinson tok gradvis mer plass, men Reidun forble i stor grad det samme varme mennesket familie og venner alltid hadde kjent. Hun var veldig engasjert i menneskene rundt seg og hadde nærmest alltid et godt råd på lur. Hun var raus, omsorgsfull, klok, sta og en skikkelig tøffing. Fremfor alt var hun en samlende kraft. Hun tok initiativ, skapte møteplasser og startet gjennom livet både tennisklubber og sosiale klubber – hun likte at mennesker fant sammen.

I 2023 sovnet hun stille inn etter mange år med sykdommen. Savnet etter henne er stort, men det samme er takknemligheten for alt hun rakk å gi oss.

Gunnar sin morfar, Gjermund, har også fått Parkinson og lever med sykdommen i dag.

Gjermund har gjennom hele livet vært en mann som har bygget – både helt bokstavelig, og for menneskene rundt seg. Han arbeidet som barnelege og overlege ved Haukeland sykehus, og brukte yrkeslivet sitt på å hjelpe andre. På fritiden bygget han både familiens hytte på Flekkerøy og huset i Hesjakollen selv.

Somrene på Flekkerøy ble et fast samlingspunkt for familien, og er fylt med minner fra generasjoner som har vært sammen der. Gjermund har også alltid hatt musikken med seg. Han er et stort musikktalent og spilte fiolin, gjerne sammen med sin kone Else på piano.

Gjermund har aldri nødvendigvis vært den som uttrykker kjærlighet med de største ordene. Hans måte å vise at han er glad i noen på, har alltid vært gjennom handlinger. Han har vært standhaftig og trygg, tatt solide valg og brukt livet på å skape trygghet for familien sin.

I dag bor Gjermund og Else sammen på Gullstøltunet sykehjem.

For oss handler denne innsamlingen derfor om mer enn Parkinson som sykdom. Den handler om Reidun og Gjermund – og om alle familiene som opplever at noen de er glad i gradvis mister muligheten til å leve det livet de tidligere gjorde.

Vi håper at mer forskning kan bidra til bedre behandling, bedre livskvalitet og, en dag, kanskje en verden der Parkinson kan bremses, stoppes eller kureres.

Bryllupet vårt handler om kjærlighet, familie og menneskene som har formet oss. Derfor føles det ekstra meningsfullt for oss å bruke denne anledningen til å gi noe tilbake til en sak som berører begge familiene våre så sterkt.

Tusen takk til alle som ønsker å bidra. Uansett beløp betyr det enormt mye for oss ❤️

Marie & Gunnar