Hjelp aktivistene som stilte seg mellom naturen og gravemaskinene
Hjelp aktivistene som stilte seg mellom naturen og gravemaskinene
De gjorde det vi andre ikke klarte å gjøre med brev, klager og rettssaker: De forsøkte å stanse irreversible inngrep med sine egne kropper.
Mens Redd Ullevål sykehus har klaget på tillatelser, bedt om utsatt iverksetting og gått til søksmål mot staten fordi vi mener planene for Nye Rikshospitalet og Nye Aker både er ulovlige og svært dårlige, har arbeidene fortsatt.
Trær kan ikke settes tilbake når de først er felt. Natur kan ikke gjenopprettes fullt ut når den er gravd opp. Bygninger som er revet, kommer ikke tilbake dersom en domstol senere kommer til at beslutningsgrunnlaget var ulovlig.
Noen mennesker valgte derfor å stille seg i veien.
De satt foran anleggsmaskiner. De satt i trær. De ble båret bort og kjørt vekk av politiet. Noen kom tilbake. To ble arrestert og satt på celle. Én ble forfulgt av en spesialtrent politimann 20–30 meter oppe i trærne, satt i håndjern og firt ned. En 92 år gammel kvinne ble båret ut av området.
Så kom bøtene og straffesakene.
Vi mener de skulle ha vært frifunnet. De skulle ikke ha sittet på tiltalebenken i det hele tatt.
Lindekollen – de ba om å få vente på retten
Sommeren 2024 ble det opprettet en vernecamp på Lindekollen ved Rikshospitalet. Naturvernere, naboer og sykehusaktivister holdt vakt i området mens klager og rettslige prosesser pågikk.
5. august 2024 skulle trærne felles.
På dette tidspunktet hadde Oslo tingrett allerede behandlet en begjæring om midlertidig forføyning. Aktivistene ba om at trefellingen måtte vente til retten hadde avgjort saken. De ba om en kort utsettelse. Saken ble tatt opp både av byråder og Stortingspolitkere som ville vente på retten.
De fikk den ikke.
Morten Grønvold ble først fjernet fra området og kjørt bort. Da han kom tilbake, ble han arrestert og satt på celle. Etter ankesaken i Borgarting lagmannsrett ble den samlede reaksjonen mot ham 18 dagers betinget fengsel, 10 000 kroner i bot og 3 000 kroner i saksomkostninger. Høyesterett slapp ikke anken inn til behandling.
Kjersti Aspheim ble også båret bort, kjørt vekk, kom tilbake og ble arrestert. Hun satt flere timer i politiets varetekt. Kjersti har alvorlig epilepsi og er avhengig av medisiner til bestemte tider. Den samlede boten hennes ble 36 000 kroner, subsidiært 36 dager i fengsel. I straffen inngår flere fredelige protestaksjoner og et tillegg fordi hun tidligere var blitt straffet for protester. Også hennes anke endte med at Høyesterett ikke slapp saken inn.
Pål Toft-Eriksen satt i et tre 20–30 meter over bakken. En fra beredskapstroppen klatret etter ham i det mange opplevde som både en overreaksjon og en svært risikpfylt operasjon. Pål klarte å svinge seg over til et annet tre. Politiet fortsatte etter ham. Han ba om å få komme seg ned selv, men ble satt i håndjern med armene bak ryggen og firt ned. Etterpå ble det dokumentert smerter, nummenhet og redusert følelse i hånden. Politiets maktbruk ble klaget inn til Spesialenheten og deretter behandlet av Riksadvokaten, men saken ble henlagt. Pål fikk en samlet bot på 16 800 kroner, som omfatter Lindekollen og en tidligere fredelig protest ved Sykehotellet.
Mimi Bing Øverlie var 92 år da hun deltok på Lindekollen. Hun ble fysisk båret ut av området. Borgarting lagmannsrett frifant henne senere for forholdene på Lindekollen. Les mer.
Men Mimi hadde også deltatt i en protest 3. juli 2024. Da satte hun seg foran en anleggsmaskin for å stoppe vegetasjonsrydding. Oslo tingrett kom senere til at selve vegetasjonsryddingen objektivt var i strid med kommunens samtykke til bruk av arealet. Mimi ble likevel dømt for ikke å ha fulgt politiets pålegg. Boten på 9 600 kroner står fortsatt. Forsøkene på å få denne domfellelsen prøvd videre førte ikke til en ordinær realitetsbehandling i Høyesterett.
Les mer om dommen fra lagmannsretten.
Fire personer og noen anleggsmaskiner
- april 2025 gjennomførte Lene Sundfær Haug, Henninge Torp, Marianne Hauan og Christian Wollnick Myrstad en kort, fredelig og symbolsk aksjon ved Nye Rikshospitalet.
Det var en lørdag kveld. Parkerte anleggsmaskiner ble surret inn i plastfolie. På folien ble det skrevet budskap som:
STOPP!!
SKAM DERE
TA VARE PÅ NATUREN
Ingen maskiner ble skadet. Tingretten fant heller ikke bevist at aktivistene hadde skrevet direkte på maskinene eller manipulert dem.
Likevel ble alle fire dømt for uberettiget adgang.
Henninge Torp fikk 7 000 kroner i bot.
Marianne Hauan fikk 7 000 kroner i bot.
Christian Wollnick Myrstad fikk 7 000 kroner i bot.
Lene Sundfær Haug fikk en tilleggsbot på 4 000 kroner.
Alle fire ble i tillegg ilagt 750 kroner hver i saksomkostninger.
De anket. Borgarting lagmannsrett nektet anken fremmet 28. april 2026. Høyesteretts ankeutvalg avsluttet saken 23. juni 2026.
97 400 kroner i bøter
De åtte som nå klager Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, er samlet ilagt 97 400 kroner i bøter.
I tillegg kommer saksomkostninger, og Morten Grønvold er idømt 18 dagers betinget fengsel.
For noen av dem er straffen blitt høyere fordi de tidligere har deltatt i andre fredelige protester.
Vi mener dette rammer langt videre enn disse åtte menneskene. Når mennesker som forsøker å beskytte natur, lokalsamfunn og demokratiske beslutningsprosesser møtes med stadig høyere bøter, arrestasjoner og straffesaker, kan resultatet bli at andre ikke tør å protestere.
Nå tar vi saken videre
Åtte personer har derfor reist hver sin klage mot Norge til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Hovedspørsmålet er retten til fredelig politisk protest – ytringsfriheten og forsamlingsfriheten. For flere av klagerne gjelder saken også frihetsberøvelse, behandlingen i politiarrest, maktbruk og retten til en rettferdig rettergang.
Redd Ullevål sykehus arbeider i tillegg med en egen klage etter Århuskonvensjonen.
Århuskonvensjonen skal blant annet sikre mennesker og organisasjoner reell adgang til å få miljøsaker prøvd. Den inneholder også vern for mennesker som bruker rettighetene etter konvensjonen mot å bli straffet, forfulgt eller trakassert for sitt engasjement.
For oss er dette blitt et helt grunnleggende spørsmål:
Hva er retten til å klage verdt hvis naturen er ødelagt før klagen blir avgjort?
Og hva skjer med demokratiet dersom de menneskene som forsøker å holde igjen anleggsmaskinene mens saken fortsatt ligger hos forvaltningen eller domstolene, møtes med bøter, arrestasjoner og straff?
Derfor starter Redd Ullevål sykehus denne Spleisen
Aktivistene handlet på egne vegne. Men de gjorde det for å beskytte de samme verdiene som vi har kjempet for gjennom klager, høringer og domstoler: naturen på Gaustad, muligheten til å få lovligheten av planene prøvd og muligheten til fortsatt å redde Ullevål sykehus.
Nå vil vi stille opp for dem.
Pengene fra denne Spleisen skal brukes til å hjelpe med saksomkostningene etter de fredelige aksjonene, og til nødvendige kostnader knyttet til det videre arbeidet med klagene til Den europeiske menneskerettsdomstolen og Århuskonvensjonen.
Disse menneskene stilte kroppene sine mellom naturen og anleggsmaskinene.
Nå ber vi andre stille opp for dem.
Bidra med det du kan – og del Spleisen videre.
Redd Ullevål sykehus
Noen talende bilde fra aksjonene i Lindekollen
