Kampen for livet!

Det sitter langt inne – men nå må jeg be deg om hjelp for å få muligheten til å leve videre.

(Scroll down for English version)

Jeg heter Eirik. Jeg er 56 år, ektemann, pappa, sønn, bror, venn, kollega, sykepleier, ambulansearbeider, tidligere toppidrettsutøver, nå trener, leder og ildsjel i idrettslag. 

Jeg har stadium 4 melanom! Situasjonen er uforutsigbar og kritisk, og det norske helsevesenet har dessverre ikke flere lovende verktøy i skuffen. 

Men jeg har ikke gitt opp.

Det finnes en siste mulighet: TIL-behandling i utlandet. Dette er nå den eneste behandlingsmuligheten jeg håper kan hjelpe meg å holde kreften i sjakk – i beste fall slå knockout på den. 

Problemet er at det koster penger. Masse penger.

I tillegg er behandlingen meget tøff. Jeg må derfor gjennomføre den før jeg blir for syk. Det er en hårfin balansegang. Vi slåss mot klokken, og det haster med å få på plass finansieringen. 

Det sitter langt inne – men nå må jeg be deg om hjelp for å overleve.

Bli med på Team Gundersen

Hvis du har mulighet til å bidra økonomisk, er jeg utrolig takknemlig. Hvert bidrag, stort eller lite, bringer meg nærmere muligheten for behandling. Hvis du ikke har mulighet til å gi, kan du likevel gjøre en enorm forskjell. Del Spleisen:

• Send den til familie, venner, kolleger eller bekjente
• Send den til et firma, en bank eller en stiftelse du kjenner til
• Del den på Facebook og andre sosiale medier

En eneste deling kan føre historien min videre til noen som kan hjelpe. 

Bli med på laget. Bli med i Team Gundersen. ❤️

Vil du lese mer om Eirik og kampen han står i? Les videre.

Jeg har alltid vært den som hjelper andre

Som sykepleier, ambulansearbeider og frivillig i idrettslag har jeg gjennom hele mitt voksne liv vært opptatt av å hjelpe andre. Det gir meg noe verdifullt. Jeg har alltid syntes det er lettere å gi enn å ta. Derfor sitter det utrolig langt inne for meg å be om hjelp nå. Men jeg har ikke noe valg. 

Jeg bor i Bergen sammen med min fantastiske familie, som jeg er utrolig glad i. Min kone, Renate, og jeg har to flotte gutter, Oliver (22) og William (20). Jeg har enestående foreldre, snille og gode søsken og en stor og flott familie for øvrig. Familien betyr alt for meg, og jeg vil så gjerne være der med dem videre og dele opplevelser sammen. 

Jeg er så heldig at jeg også har en annen familie. Kickboxing og kampsportmiljøet har vært en stor del av hele mitt voksne liv. Jeg vil så gjerne være med dem også – fortsette å drive med kampsport, legge til rette for utvikling i miljøet, trene andre, hjelpe dem frem, gi folk mestringsfølelse og gleden av et samhold. 

Gode venner og kolleger. Fantastiske folk. 

Jeg vil så gjerne få muligheten til å oppleve ting sammen med dem og familien. Enten vi sklir gjennom blankt vann i kajakk, surfer gjennom lett pudder nedover fjellsiden på snowboard, eller sliter oss til fots oppover mot toppen for å oppleve utsikten. 

Jeg vil hjelpe folk som trenger det og redde flere liv sammen med kolleger på ambulanse, AMK, luftambulanse, akuttmottak og sykehus for øvrig. 

Jeg vil leve.

Som tidligere europamester og verdensmester i kickboxing vet jeg hva det betyr å kjempe. Nå står jeg overfor mitt livs desidert største kamp.

Kampen mot kreften

Sommeren 2018 oppdaget vi en mistenkelig føflekk i nakken min. Både fastlege og hudspesialist mente gjentatte ganger at den var ufarlig. Familien hadde en dårlig magefølelse og presset meg tilbake, med ordre til legen om å finne frem skalpellen. Med vel 13 måneders forsinkelse ble den til slutt fjernet og sendt til patologisk avdeling – de som med sikkerhet kan si om føflekken er farlig eller ikke. 

To uker senere kom diagnosen: Føflekkreft – malignt melanom, stadium 3.

Etter operasjon og ett års immunterapi så alt bra ut. 

Helt til april 2024. Da kom sjokkbeskjeden: 

Kreften var tilbake og hadde spredd seg til venstre lunge. Diagnosen ble endret til stadium 4.

Beskjeden fra det norske helsevesenet var brutal: Kreften i stadium 4 regnes som uhelbredelig, og behandlingen er kun livsforlengende. 

Nyere behandling med immunterapi har imidlertid økt overlevelsen betraktelig hos dem den virker på. Noen lever fortsatt. Men enkel immunterapi virket altså ikke. Neste behandling var målrettet terapi. Det ga meg en god del bivirkninger, men det virket – det stanset kreften. Disse medisinene virker imidlertid bare en stund, fordi kreften forandrer seg med tiden. I samråd med legen besluttet jeg å spare restverdien med tanke på at det kunne komme godt med senere, hvis den siste tilgjengelige behandlingen i Norge heller ikke virket. Det var tid for dobbel immunterapi. 

Etter stabile forhold det første halvåret viste CT-bildene i mai noen diffuse forandringer, men det kunne være alt fra A til Å. 

Nå i august var det dessverre ingen tvil: Bildene viser at kreften har spredd seg til begge lunger, leveren og lymfeknuter sentralt i brystregionen. Situasjonen er kritisk. Jeg føler meg som en tikkende bombe. 

Tiden er i ferd med å bli min største motstander.

Håpet: TIL-behandling

Det er mange år siden jeg la opp som kickbokser. Men nå er jeg tilbake i min viktigste kamp. Motstanderen heter melanom. Og jeg nekter å legge meg ned. 

Det finnes et realistisk håp, og det heter TIL-behandling – Tumor-Infiltrating Lymphocytes. TIL er en avansert form for celleterapi. Legene henter ut T-celler fra en av svulstene mine – immunceller som allerede har vist at de kan gjenkjenne kreften. Cellene dyrkes videre i stort antall på et laboratorium før de settes tilbake i kroppen, med mål om å angripe kreftcellene. For meg representerer denne behandlingen en reell mulighet. Det finnes ingen garanti for at den vil virke. Men jeg kan ikke la være å prøve. 

Den kan gi meg mer tid – i beste fall kan den gjøre meg kreftfri.

For deg som ønsker å lese mer om behandlingen: Les mer om TIL-behandling ved Sheba Medical Center

Jeg vil leve

Jeg vil fortsette å være ektemann for Renate. Jeg vil følge guttene våre videre inn i voksenlivet. Jeg vil oppleve flere fjellturer, flere turer på sjøen og flere idrettsøyeblikk. Jeg vil jobbe med mine gode kolleger på ambulansen igjen – hjelpe folk som trenger det. Og jeg vil ha flere helt vanlige dager sammen med menneskene jeg elsker. Jeg har fortsatt så uendelig mye å gi. Jeg vil leve.

Åpenhet hele veien

Vi vil være så åpne som mulig gjennom hele prosessen og fortløpende oppdatere Spleisen når vi får nye avklaringer om behandling og situasjonen min. Pengene som samles inn skal brukes til Eiriks livsforlengende og potensielt livreddende kreftbehandling i utlandet, samt nødvendige utgifter direkte knyttet til behandlingen, blant annet:

• Undersøkelser
• Reise
• Opphold
• Medisinsk oppfølging
• Andre behandlingsrelaterte kostnader

Dersom behandlingen senere kan gjennomføres til en vesentlig lavere kostnad enn forventet, eller situasjonen på annen måte endrer seg, vil vi informere giverne og Spleis og følge Spleis sine regler for hvordan midlene skal håndteres. Dersom behandlingen ikke kan gjennomføres, vil vi også informere giverne og Spleis. Dersom dette avklares før midlene er utbetalt, kan Spleis bistå med refusjon til givere som ønsker dette. Eventuelle resterende midler håndteres i samsvar med Spleis sine regler. Vi ønsker å være åpne hele veien, slik at alle som bidrar vet hva pengene samles inn til, og hvordan endringer i situasjonen vil bli håndtert.

Tusen takk

Tid er alt i denne kampen. Tusen takk for at du har tatt deg tid til å lese historien min. Tusen takk for at du støtter meg. 

Og tusen takk for at du hjelper meg med å få den sjansen jeg ber om: 

En sjanse til å vinne mitt livs viktigste kamp. Velkommen som viktig støttespiller i Team Gundersen. ❤️

English version

The fight of my life - to save my life

My name is Eirik. I am 56 years old – a husband, father, son, brother, friend, colleague, nurse, paramedic, former elite athlete, and now a coach, leader and volunteer in sports. I have stage 4 melanoma. The situation is unpredictable and critical, and unfortunately the Norwegian healthcare system has no more promising tools available to me. 

But I have not given up.

There is one final possibility: TIL therapy abroad.This is now the only treatment option I hope can help keep my cancer under control – and, at best, knock it out. The problem is that it costs money. A lot of money.The treatment is also extremely demanding. I therefore need to undergo it before I become too sick. It is a very fine balance. We are racing against the clock, and securing the funding is urgent. 

It is very difficult for me to ask – but now I need your help to survive.

Join Team Gundersen

If you are able to contribute financially, I am incredibly grateful. Every contribution, large or small, brings me closer to the possibility of treatment. If you are not in a position to donate, you can still make an enormous difference. 

Share the fundraiser:

• Send it to family, friends, colleagues or acquaintances
• Send it to a company, bank or foundation you know
• Share it on Facebook and other social media

A single share can carry my story to someone who may be able to help. 

Join the team. Join Team Gundersen. ❤️

Would you like to read more about Eirik and the fight he is facing? Read on.

I have always been the one helping others

As a nurse, paramedic and volunteer in sports clubs, I have spent my adult life helping others. It gives me something deeply valuable. I have always found it easier to give than to receive. That is why it is incredibly difficult for me to ask for help now. But I have no choice. 

I live in Bergen with my wonderful family, whom I love dearly. My wife, Renate, and I have two wonderful sons, Oliver (22) and William (20). I have exceptional parents, kind and caring siblings, and a large and wonderful extended family. My family means everything to me, and I so desperately want to be there with them for many more years and share experiences together. 

I am also lucky enough to have another family. Kickboxing and the martial arts community have been a major part of my adult life. I want so much to be there with them too – to continue training in martial arts, help develop the community, coach others, help them move forward, give people a sense of achievement and the joy of belonging to something together. 

Good friends and colleagues. Amazing people. 

I want the chance to experience things together with them and with my family. Whether we are gliding across calm water in a kayak, surfing through fresh powder on a snowboard, or pushing ourselves on foot towards a summit to take in the view. I want to help people who need it and save more lives alongside my colleagues in the ambulance service, emergency medical dispatch, air ambulance, emergency departments and hospitals. 

I want to live. 

As a former European and World Champion in kickboxing, I know what it means to fight. Now I am facing the biggest fight of my life by far.

The fight against cancer

In the summer of 2018, we discovered a suspicious mole on the back of my neck. Both my GP and a dermatologist repeatedly believed it was harmless. My family had a bad feeling and pushed me to go back, telling the doctor to get the scalpel out. After a delay of more than 13 months, it was finally removed and sent to the pathology department – the people who can determine with certainty whether a mole is cancerous. 

Two weeks later, the diagnosis came: Melanoma – malignant melanoma, stage 3.

After surgery and one year of immunotherapy, everything looked good. Until April 2024. 

Then came the devastating news: 

The cancer was back and had spread to my left lung. The diagnosis was changed to stage 4.

The message from the Norwegian healthcare system was brutal: stage 4 cancer is considered incurable, and treatment is life-prolonging only. Newer immunotherapy treatments have nevertheless significantly improved survival for those they work for. Some people are still living many years later. But single-agent immunotherapy did not work. 

The next treatment was targeted therapy. It caused quite a few side effects, but it worked – it stopped the cancer. However, these medicines only work for a while, because the cancer changes over time. In consultation with my doctor, I decided to preserve what was left of the treatment, with the thought that it might be useful later – if the last available treatment in Norway did not work either. It was time for combination immunotherapy. After stable results during the first half of the year, CT scans in May showed some diffuse changes, but they could have been anything. 

Now, in August, there was unfortunately no doubt: the scans show that the cancer has spread to both lungs, the liver and lymph nodes centrally in the chest. The situation is critical. I feel like a ticking time bomb. 

Time is becoming my greatest opponent.

Hope: TIL therapy

It has been many years since I retired from kickboxing. But now I am back in my most important fight. My opponent is melanoma. And I refuse to lie down. There is a realistic hope, and it is called TIL therapy – Tumor-Infiltrating Lymphocytes. 

TIL is an advanced form of cell therapy. Doctors take T cells from one of my tumors – immune cells that have already shown that they can recognize the cancer. The cells are then grown in large numbers in a laboratory before being returned to my body, with the aim of attacking the cancer cells. For me, this treatment represents a real possibility. There is no guarantee that it will work. But I cannot simply give up trying. 

It could give me more time – and at best, it could make me cancer-free.

For anyone who would like to learn more about the treatment: Learn more about TIL therapy at Sheba Medical Center

I want to live

I want to continue being Renate's husband. I want to follow our boys as they continue into adult life. I want more mountain hikes, more days on the water and more sporting moments. I want to work with my good colleagues in the ambulance service again – helping people who need it. And I want more completely ordinary days with the people I love. I still have so much to give. 

I want to live.

Transparency all the way

We will be as open as possible throughout the process and will continuously update the fundraiser when we have new information about treatment and my situation. The money raised will be used for Eirik's life-prolonging and potentially life-saving cancer treatment abroad, as well as necessary expenses directly related to the treatment, including:

• Examinations
• Travel
• Accommodation
• Medical follow-up
• Other treatment-related costs

If the treatment can later be carried out at a significantly lower cost than expected, or if the situation otherwise changes, we will inform the donors and Spleis and follow Spleis' rules for how the funds should be handled. If the treatment cannot be carried out, we will also inform the donors and Spleis. If this is clarified before the funds are paid out, Spleis may assist with refunds to donors who wish this. Any remaining funds will be handled in accordance with Spleis' rules. We want to be open throughout the process, so that everyone who contributes knows what the money is being raised for and how changes in the situation will be handled.

Thank you

Time is everything in this fight. Thank you for taking the time to read my story. Thank you for supporting me. And thank you for helping me get the chance I am asking for: A chance to win the most important fight of my life. Welcome as an important supporter of Team Gundersen. ❤️