Jeg er opprinnelig fra Serbia, og denne innsamlingen er personlig for meg. Nina er datteren til en av mine barndomsvenner – et barn jeg har fulgt på avstand gjennom mange år, og som jeg ønsker å gjøre noe konkret for å hjelpe.

Da jeg kom til Norge, var det mange ting jeg falt for. Men kanskje aller mest forelsket jeg meg i den norske friluftsliv- og løpekulturen – gleden over å komme seg ut, være sammen, bevege seg og oppleve naturen. Det har gjort sterkt inntrykk på meg.

Derfor ønsker jeg også at 5 % av det som samles inn skal brukes til å organisere løp og turer i marka i Serbia med veldedighetsformål. Tanken er å skape noe positivt for lokalsamfunnet og samtidig gi noe tilbake. Det skal være tydelig og synlig at initiativet er inspirert av norsk friluftsliv og den norske tradisjonen for å kombinere aktivitet, fellesskap og frivillighet.

Men først og fremst handler denne innsamlingen om Nina.

Ninas historie

Nina ble født etter et normalt svangerskap i uke 38, ved en naturlig fødsel. Etter fødselen oppsto det alvorlige komplikasjoner som følge av hypoksisk-iskemisk encefalopati – alvorlig oksygenmangel hos det nyfødte barnet. Hun trengte behandling i kuvøse og oksygenbehandling fordi tilpasningen etter fødselen gikk langsommere enn normalt.

Da Nina var bare 5,5 måneder gammel, fikk hun fokale epileptiske anfall. Siden hun var seks måneder, har hun derfor brukt epilepsimedisin.

Hun har fått diagnosene:

• G80.0 – spastisk cerebral parese, kvadriplegi
• G40.2 – symptomatisk epilepsi

I dag, som niåring, lever Nina med spastisk kvadriparese, global utviklingsforsinkelse, epilepsi, skjeling og alvorlig skoliose.

Nina har ikke nådd de fleste av de vanlige utviklingsmilepælene. Hun har bare delvis kontroll over hodet og kan ikke sitte eller gå på egen hånd. Hun har heller ikke kontroll over blære og tarm, og epilepsien gjør at hun trenger tett oppfølging.

Det betyr at en av foreldrene må være sammen med henne og hjelpe henne gjennom hele dagen.

Men Nina gir ikke opp ❤️

Og det er kanskje det viktigste vi ønsker å fortelle.

Til tross for alt hun har vært gjennom, har Nina hatt stor fremgang det siste året.

Hun trenger ikke lenger at all maten moses. Nå spiser hun små biter og har begynt å tygge. Hun har begynt å gripe etter leker – og hun protesterer når noen prøver å ta dem fra henne.

Hun er mer til stede.

Hun søker lek. Hun søker kontakt. Hun ønsker å kommunisere.

Hun reagerer på spørsmålene våre. Når hun vil ha vann, rekker hun ut tungen. Hun lager flere lyder, og hun kan si navnet til søsteren sin, Sara. Når vi spør hva hun heter, svarer hun «NA» eller «JA». Den siste tiden har hun til og med begynt å si «NANA».

For mange kan dette kanskje høres ut som små ting.

For Nina og familien hennes er det enormt.

Hver eneste lille bevegelse, lyd og nye ferdighet representerer utallige timer med trening, behandling, tålmodighet og håp.

Behandlingen gir resultater

Epilepsien hennes er for tiden stabil, og hun bruker fortsatt Eftil hovedsakelig som forebyggende behandling.

Skoliosen var tidligere betydelig og utviklet seg negativt. Gjennom regelmessige øvelser på Pragma, en treningsmaskin med opphengte stropper, har utviklingen nå stabilisert seg. Det mest positive er at skoliosen til og med har blitt noe mindre.

Ved den siste undersøkelsen klarte Nina å sitte selvstendig i et kort øyeblikk.

Det hadde hun aldri klart tidligere.

Brystkassen utvikler seg også bedre.

Hun får Nutridrink for å bidra til vektøkning og tilstrekkelig næring, blant annet fordi hun trenger ekstra protein.

Det gjennomføres også vibrotekniske behandlinger som har gitt svært gode resultater med å løsne opp de stramme musklene hennes. Spastisiteten gjør musklene svært stramme, men etter de nye øvelsene har Nina begynt å holde hodet bedre og bruke armene mer.

Hun griper etter ting.

Hun deltar mer.

Hun viser mer av seg selv.

Det er fortsatt langt igjen. Men for familien hennes er dette en utrolig stor utvikling.

Hver dag teller

Familien trener med Nina hver eneste dag, blant annet med øvelser rettet mot hoftene og skoliosen.

Den siste tiden har hoften blitt mer fleksibel. Nå kan bena hennes spres slik at det igjen er mulig å skifte bleie uten de store problemene. En periode var dette svært vanskelig, nesten umulig.

Familien ønsker derfor å fortsette med intensiv trening og behandling for å forsøke å få hoften tilbake i riktig posisjon. De ønsker så langt det er mulig å unngå en operasjon der det må settes inn skruer.

Men denne typen behandling koster.

For at Nina skal få muligheten til å fortsette fremgangen, trenger hun blant annet:

• intensiv fysioterapi og rehabilitering
• somatopedisk behandling
• logopedisk behandling
• spesialpedagogisk oppfølging
• spesialistundersøkelser
• BDA-behandling og opplæring
• nevrostimulering
• osteopatisk behandling
• ortopediske hjelpemidler
• rullestol
• næringsdrikk og annet nødvendig utstyr

Derfor ber jeg om din hjelp

Jeg vet at det finnes mange gode formål å støtte. Jeg vet også at ikke alle har mulighet til å gi mye.

Men kanskje kan du bidra med litt.

For Nina kan det som for oss virker som et lite bidrag, bli til en time med behandling, en nødvendig hjelpemiddel, en ny treningsmulighet eller enda en dag med oppfølging som kan bringe henne et lite steg videre.

Vi vet ikke hvor langt Nina kan komme.

Men vi vet at hun fortsatt utvikler seg.

Vi vet at innsatsen nytter.

Og vi ønsker ikke å stoppe nå.

Jeg håper derfor at du vil være med på å gi Nina muligheten til å fortsette kampen – og muligheten til å oppdage hvor langt hun kan nå.

Hjelp Nina. ❤️

La oss være medmenneskelige.

Hver krone betyr noe.
Hver deling betyr noe.
Hvert bidrag gir familien litt mer håp.

Tusen takk for at du leste Ninas historie – og takk for at du vurderer å hjelpe.