Da Egon trengte hjelp, fungerte alt som et urverk.

Egon satte seg fast i piggtråd høyt oppe på muren ved Oslo fengsel. De ansatte der gjorde akkurat det rette og ringte to steder: Brannvesenet og oss i Måkevakta.

Brannvesenet var raskt på pletten og fikk heist Egon trygt ned. Rett etter var vi på plass for å ta imot den forslåtte måka. Egon hadde fått seg en skikkelig smell i nakken eller hodet, samt sår på det ene benet, men med riktig pleie og ro vil han bli helt bra igjen.

Men hva om de ansatte ikke hadde ringt? Hva om Brannvesenet ikke hadde hatt kapasitet til å rykke ut? Eller hva om ingen sto klare på bakken til å ta over behandlingen når fuglen var reddet ned?

Mange tagger Måkevakta i sosiale medier hver gang en måke trenger hjelp. Det viser hvor stort behovet er for en synlig, tilgjengelig og kompetent rehabiliteringsinstans i tillegg til nødetatene. Men en slik trygghet er desverre ingen selvfølge.

Altfor ofte mangler det siste leddet i kjeden. Når vi i Måkevakta må takke nei til å hjelpe en fugl i nød, skyldes det nesten bestandig sprengt kapasitet eller mangel på økonomiske midler.

En frivillig organisasjon som Måkevakta er 100 % avhengig av støtte fra private givere. Vi må ha midler på konto før utgiftene dukker opp – før medisiner, mat, veterinærsjekk og utstyr til rehabiliteringen skal betales.

Det er vi som rykker ut og henter fuglene, men det er dere som gjør det mulig.

Hjelp oss å være der neste gang en som Egon trenger et trygt sted å lande. Hver krone teller, og ethvert bidrag gjør en direkte forskjell.

Tusen takk for at du støtter Måkevakta og lar oss fortsette arbeidet!

Hilsen fra Egon! ❤️