Vi er 14 psykologistudenter som denne høsten tar faget Global Psykologi ved UiB. Faget innebærer en 12 ukers praksis i Accra, Ghana, blant annet på Ghanas største universitetssykehus; Korle Bu Teaching Hospital (KBTH). Her har vi hovedsakelig jobbet på avdeling for brannskader og rekonstruktiv plastisk kirurgi. På avdelingen møter vi pasienter med alvorlige brannskader, infeksjonssykedommer, eller som har vært i alvorlige trafikkulykker, og som derfor trenger omfattende behandling. Oppholdet på sykehuset er ofte langt, og behandlingen dyr; gjerne mange månedslønner for noen. Dette skaper et åpenbart problem for dem som befinner seg i det lavere sosioøkonomiske skiktet, noe som gjelder for over halvparten av Ghanas befolkning. 

Gjennom vår praksis har vi i møte med mennesker på KBTH, fått oppleve en realitet vi aldri hadde sett for oss at et menneske måtte stå i. Et av de sentrale problemene for mennesker i møte med helsesystemet i Ghana, er økonomi. Dette utgjør en stor risikofaktor, og er ofte roten til stress og mental uhelse for menneskene som bor her. Pasienter som trenger livsavgjørende behandling, men som ikke har ressurser til å betale for det, blir satt i en umennesklig situasjon, som i noen tilfeller kan koste dem livet. 

På KBTH vil man ved avsluttet behandlingsløp bli skrevet ut av sykehuset, men dersom man ikke har mulighet til å betale for hele eller deler av behandlingen, kan de ikke la pasienten gå. Paienten befinner seg nå i kategorien sykehusfange. Ut i fra det vi har blitt fortalt av ansatte på sykehuset, vil ikke sykehuset lenger kunne tilby mat eller andre nødvendigheter, etter pasienten er skrevet ut. De blir altså holdt fanget på sykehuset uten tilsyn fra helsepersonell, og i fullt ansvar for å anskaffe medisiner og mat selv. Sykehusfangene er altså fullstendig avhengig av familie, venner eller andre bekjente, for å overleve i perioden etter utskriving. Da de heller ikke kan jobbe for å tjene penger til å betale regningene, er de også avhengig av at noen gir dem økonomisk støtte. I verste tilfelle, dersom pasienten ikke har noen relasjoner å lene seg på, kan denne situasjonen være en dødsdom. De ansatte på KBTH kan fortelle at dette forekommer oftere enn de skulle ønske, men at de ikke har noe annet valg, grunnet de økonomiske problemstillingene. 

Det er her vi kommer inn. I første omgang ønsker vi å betale ut sykehusfangene som befinner seg på KBTH nå, men vi har også et stort ønske om å kunne gi et håp for dem som vil havne i denne situasjoneen seinere. For det vil bli flere. Vi kjenner allerede pasienter som er synlig underernært fordi de ikke kan prioritere å kjøpe mat i påvente av regningen fra sykehuset. Vi ønsker altså å lage en buffer som kan bidra til å hjelpe økonomisk vanskeligstilte pasienter under og etter utskrivelse. 

Alle donerte penger vil brukes til å hjelpe pasienter ut av sykehusfangenskap, samt til å bidra med mat og medisiner for de som ikke har råd til det. Alt overskudd blir satt til side i påvente av behov for lignende støtte for fremtidige pasienter. 

På forhånd, tusen takk for alle donasjoner. ALT HJELPER<3

Klemmer fra Nora, Nina, Elias, Amalie, Alva, Alexander, Synne, Eivind, Celine, Synne, Rubab, Selma, Julie og Selma.