Historien om vår kjære Edvard 🩵🕊️

12.oktober 2026 kom verdens fineste lille Edvard til verden. En nydelig liten gutt på 3230 gram og 47 cm. Fra første stund var du en rolig, fornøyd og god liten gutt som elsket kos og nærhet. Aller best likte du å ligge tett inntil mammaen og pappaen din, med smokken og den lille blå elefantkosekluten din. 🐘🩵

Du kom inn i familien og gjorde den enda mer komplett. Storesøsteren Nora var så stolt og glad i lillebroren sin, og vi alle gledet oss til å se dere vokse opp sammen. Jeg var så utrolig heldig som fikk være både tante og fadder til deg. En rolle jeg alltid kommer til å bære med stolthet og kjærlighet. ❤️

Men 27. oktober 2026 forandret alt seg. Bare 15 dager gammel ble du funnet uten pust, og den lille kroppen din måtte kjempe en kamp ingen skulle trengt å kjempe. Etter 30 minutter begynte hjertet ditt å slå igjen, og du kjempet så tappert videre. 💙

Dagene på sykehuset var fylt med håp, frykt og uvisshet. Vi håpet alle så inderlig at du skulle få komme hjem igjen. Men skadene etter oksygenmangelen var for store, og 3. november 2026 måtte vi ta farvel med deg. Bare 22 dager gammel. 💔

Selv om livet ditt ble så altfor kort, rakk du å sette dype spor i hjertene våre. Vi fikk så mange fine minner, og jeg er evig takknemlig for at jeg fikk møte deg, holde deg og være tanten og fadderen din. 🩵

som dere sikkert vet er dette en stor påkjenning til familien men ikke minst for mammaen, pappaen å storesøster som nå står uten lillebor. 

det er en påkjenning på sorgen på all kjærligheten som de sårt ville gi. 

det er en påkjenning økonomisk som jeg som tante håper dere nydelige folk der ute kan bidra å hjelpe til slik at lille edvard kan få den begravelsen å gravsten han så inderlig fortjener.

foreldrene er 20 år gammel å står nå i en sorg å noe så ufortjent å så urettferdig som ingen skulle ha opplevd.🩵

takk for støtten om det bare er ord, varmeklemmer eller varmetanker🩵