Den 4.september fikk Irina Kravtsjenko beskjed om at mannen Dimitrij (33) var forsvunnet på havet. Han var mannskap på en latvisk båt, som drev snøkrabbefiske rundt Svalbard. Dagbladet Magasinet beskriver 10.november de elendige forholdene disse levde under, der mannskapet hadde så lite mat at de ble tvunget til å spise agn. 

https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600

Dimitrij forlot kone og barn, pga arbeidsledighet og nød i hjemlandet. Han håpet at snøkrabbefiske skulle bli redningen for familien, og han ønsket å ta kona og sønnen med til et nytt liv i Norge etter hvert.

Denne historien har berørt meg dypt. Personlig som fiskerdatter, mor og nordlending oppvokst i et kystfiskesamfunn. Som Miljøpartiet De Grønne sin fiskeripolitiske talsperson har jeg engasjert meg for de miljømessige aspektene ved snøkrabbefisket, men dette handler ikke om politikk. 

Det handler om medmenneskelighet, overfor et ukjent menneske som har opplevd noe av det verst tenkelige. Å miste en ektefelle, brått og uten forklaring på havet.

Vi som er oppvokst i et fiskerisamfunn, kjenner alle til noen som har omkommet på havet. I nyere tid, og ikke minst historisk. Vi har hørt fortellinger om familier der stort sett hele den mannlige siden ble borte etter flere forlis på havet. Om kvinner som mistet far, ektemann og flere sønner. De polare lavtrykkene er nådeløse. Havet gir, og havet tar har vi lært her langs kysten i nord. 

For oss er det ikke vanskelig å identifisere seg med Irina og sønnen Timofei som har mistet ektemann og pappa.  

Jeg kjenner kystens folk og landsdelens fiskere som folk med stort hjerte. Lokalsamfunnene slo ring rundt fisker enkene og deres barn, i gamle dager. I Ukraina fins ikke et system som tar var på Irina og Timofei. Rederiet har ikke vært villig til å utbetale erstatning til fiskeren sin familie. 

https://www.dagbladet.no/kultur/de-som-krabber-nederst/70439491

Jeg lanserer derfor denne innsamlingsaksjonen, for å støtte Irina og Timofei Kravtsjenko økonomisk før jul. Pengene vil gå uavkortet til Dimitrijs enke, som en medmenneskelig gest fra oss i nord. 

Jeg ber om støtte til saken. Hos enkeltmennesker, fiskere, fiskeriorganisasjoner, rederi, næringsliv og øvrig samfunn. Jeg ber om engasjement hos fiskerkvinnelag, kystlag, velforeninger, kystpolitikere og bransjeorganisasjoner. 

Jeg utfordrer Fiskeriministeren, den forrige Fiskeriministeren og de før det – til å åpne lommeboka i solidaritet.