Hei!

Jeg fikk påvist brystkreft 8 oktober og har kommet et stykke på vei i behandlingen. Dessverre er det slik i Norge at man må oppfylle visse krav for å få det som er verden rundt, og av onkologene på Radiumhospitalet, ansett som den beste medisinen for min type kreft, som er her2positiv. 

Omtrent samtlige land i verden har tatt denne inn som standard behandling av her2positiv brystkreft, men ikke Norge, fordi den er for dyr. For å få dette gratis i Norge må man som et krav ha en svulst som er 5 cm stor, eller spredning. Min startet på 3,5... Kreften er like aggressiv, om den er 3,5 eller 5 cm stor. 

Onkologene er fortivilet over retningslinjene, og anbefaler meg å ta denne behandlingen blant annet fordi jeg kun er 29 år, og fordi den har vist så ekstremt gode resultater. 

Det føles svært urettferdig å være offer for en pris -og centimetersvurdering, og med det ha den nest beste behandlingen, og større sjanser for tilbakefall. Jeg har to barn og ønsker å leve lenge - uten kreft som en del av mitt liv. I tillegg er det fryktelig urettferdig at man som pasient må betale staten for å få denne medisinen -for den er jo såklart momsbelagt også. Ikke bare blir man nektet det de i andre land gir gratis, man betaler de som som bestemmer at den ikke skal gis her i Norge i tillegg. Snakk om urettferdighet. 

Dette blir da en dyr medisin, på Aleris må jeg betale 218000 kroner hvis det holder med fire doser, eller 400 000 kroner for alle åtte dosene. Dette vet jeg jo ikke før man er under behandling. Det aller beste er at alle kreftceller er drept før operasjonen, og det er nettopp dette Perjeta er god på - å drepe her2positive svulster. 

Vi har ikke penger til dette alene, og må derfor be om hjelp. Hjelp som er flaut, sårt og vanskelig å be om. En desperat handling som jeg aldri hadde bedt om hadde det ikke vært for oppløftende forskningsresultater, onkologenes anbefalinger og et sterkt ønske om å bli kreftfri og leve lenge. 

Hver eneste dose hjelper meg, så jeg er takknemlig og overlykkelig uansett hva denne spleisen havner på.

-Marianne