Når du plutselig står midt oppe i det værste marerittet du noen gang kan tenke deg som mor, og du oppdager at dette marerittet er virkelighet...

25.november 2019 fikk min vennine Nina den værste beskjeden en mor noen gang kan få. Din sønn er død. Alt raser sammen, en sønderknust mor. Det eneste og det kjæreste hun hadde var Marius, det har det alltid vært.

Første gang jeg møtte Nina var høsten 1999 da vi skulle begynne på sykepleierhøyskolen. Fra første dag vi møtte hverandre har vi holdt sammen og vi fikk et unikt vennskap. Et vennskap for livet. Jeg ble kjent med ei jente med et stort hjerte, ei jente som alltid brukte tiden sin hvis noen trengte et lyttende øre, ei jente som alltid løftet andre opp, uansett hvordan ting var.

Første gang jeg traff Marius var han 12 år gammel. En herlig liten gutt som strålte av godhet. En liten gledesspreder og som alltid hadde en kommentar på lur. En gutt det var utrolig lett å bli glad i.

Nina oppdro Marius alene. Etterhvert som jeg ble kjent med Nina fikk jeg også vite at hennes største drøm var å kunne bli sykepleier, slik at hun en dag kunne få seg en jobb der hun ville kunne klare å forsørge henne og Marius med en bedre økonomisk trygghet i hverdagen. Slik gikk det ikke. Nina ble uføretrygdet. Hun hadde fått konstantert 2 svulster i hodet som ikke lot seg operere, ME og kroniske smerter i kroppen. Hun klarte ikke å jobbe.

Årene gikk, men en hverdag med konstant dårlig råd, men jeg har aldri hørt Nina klage eller spurt om hjelp. Jeg tror nok aldri at jeg egentlig har forstått hvor ille dette har vært, men det forstår jeg nå.

De siste årene har Marius jobbet mye borte, og den siste tiden bodde han i Tyskland. Her giftet han seg, og har nå en sønn på 1 1/2 år. Savnet etter moren var alltid der, og savnet som Nina kjente på etter sønnen sin, var også ekstremt stort. Men han virket allikevel fornøyd og de hadde tett kontakt på nettet.

Sjokket var stort da beskjeden kom om at Marius var gått bort. Et mors hjerte er fullstendig knust.

Det viser seg at Marius og kona midlertidig bodde fra hverandre, derfor syntes hans kone at han burde få gravlegges i Norge der mamma'en bor. En mor har nå bare to ønsker før jul. Se sønnen sin, bare en siste gang og kunne få en grav å gå til. For å få dette til må han fraktes fra Tyskland til Skien på Ninas bekostning. Dette er kostnader som kommer i tillegg til den vanlige begravelsen. Kostnader Nina ikke har noen muligheter til å dekke uten hjelp. Det finnes ingen støtteordninger for slikt. Tro meg, vi har undersøkt.

Det er med stor ydmykhet jeg oppretter denne spleisen og ber om å hjelpe Nina om å få sønnen sin hjem, denne gang i kiste. 

Hun vil også trenge økonomisk hjelp til begravelsen. Så har du lyst til å hjelpe til med et bidrag så skal du vite at dette mottas med en stor ydmykhet og takknemlighet. Ingen bidrag er for små. Del gjerne. 

Takk!