Hei! Og takk for at du har kommet inn på denne spleisen. Jeg er en ufør alenefar som ønsker å samle inn 20 000 til opplevelser til døtrene mine på 6 og 7 år. Første delmål er 5000, da kan vi fornye årskort i Dyreparken/Badelandet. Andre delmål er 15000, slik at jentene kan få en ferietur til Fårup i danmark sommeren 2022 (satse på det lar seg gjøre å reise da).

Skulle det komme inn mer enn dette settes det av til jentenes drømmeferie (Sofia vil til Italia og Sigrid til England)

Jeg har vært åpen om min situasjon til mine facebookvenner, om du ikke kjenner meg så godt, men likevel har kommet inn på denne linken så legger jeg ved en forkortet versjon av mitt innlegg på facebook, som gjorde at jeg fikk så mange spørsmål om jeg kunne lage en spleis at jeg lagde denne.

Ufør…

Så endte jeg opp der. Det er et stort tilbakeslag for meg personlig, fordi jeg alltid ønsker å bidra, å jobbe, å gi tilbake. Samtidig så gir det meg litt ro, stabilitet, og tid til å fokusere på ungene mine.

Jeg har valgt åpenhet om sykdommen min, da jeg tror det kan hjelpe både meg selv, og ikke minst andre. Velger derfor å være åpen nå også. Opp igjennom årene, og særlig etter selvmordsforsøket i 2017 har det vært satt (og vurdert) mange forskjellige diagnoser på meg. Flere av disse har vært feil.

Jeg har diagnosene angst, depresjon og traumelidelse (på ptsd spekteret) av psykisk sykdom (den siste satt nylig). Etter å ha kjempet meg (sammen med legen) inn igjen på Solvang, fikk jeg endelig en grundigere utredning, og en psykolog som gjorde jobben sin ordentlig.

Etter mye graving, testing og gjennomgang av gamle papirer, kom det frem at jeg også har en hittil ukjent medfødt hjerneskade. Denne påvirker fysiske bevegelser og motorikk. Jeg har «dårlige/billige/lavkvalitetskabler» i hjernen. Dette medfører blant annet at om jeg f.eks løfter hånden min, og et vanlig friskt menneske gjør det samme så bruker jeg ca 3x så mye energi på det. Dette har jeg gått med alltid, og for å klare å arbeide, og fungere tilnærmet normalt har kroppen overkompensert for dette i alle år, noe som har medført at jeg har «ødelagt» hele kroppen min.

Denne lidelsen i kombinasjon med det psykiske (+ kronisk bihulebetennelse og astma) og dårlig søvn gjør at når jeg starter dagen så har jeg 10-20% energi av hva et vanlig menneske har når de står opp. Dette gjør at etter en dag med jentene er jeg helt gåen når kvelden kommer. Etter en uke med jentene trenger jeg 1-2 dager for å hente meg inn, og så 2-3 dager for å få gjort husarbeid, vasket osv. Så har jeg kanskje 1-2 dager med avslappende tid før det er på an igjen. Dette medfører såklart at jeg ikke kan jobbe, ei heller bedrive mye annen aktivitet.

Det er veldig tungt å få vite at sånn er det, ikke mer å gjøre. Samtidig så er det godt at etter å ha levd med dette i 37år, å endelig få svar. Endelig få vite hvorfor det alltid har vært så tungt og frustrerende for meg, hvorfor jeg har måttet kjempe SÅ hardt for å være «normal», for å leve «normalt» og for å klare meg i livet. Hvorfor tårene kommer så lett, og hvorfor jeg ble mobbet og plaget i over 12 år fordi jeg ikke var som alle andre.

Jeg har fått høre MYE opp igjennom livet at jeg ikke er god nok, at jeg er rar, spesiell osv. (ikke minst av meg selv). Og det å nå ende opp som ufør, hjelper ikke akkurat på den følelsen. Samtidig så skal jeg prøve å se fremover, jeg har 2 fantastiske jenter som jeg ønsker å fortsatt være verdens beste pappa for.

Så dette er ikke slutten, det er begynnelsen på noe nytt.

For fremtiden håper og ønsker jeg:

· Mer energi så jeg kan være enda mer tilstede for jentene mine.

· Litt mer penger så jeg kan skape flere gode minner med, og for jentene.

· En kjæreste 😊

Om du ønsker å bidra, tusen takk. Jeg setter veldig stor pris på det. Om du sliter psykisk, søk hjelp. Hjelpetelefonen 116 123 kan ringes, eller snakk med legen din.