Hei :slight_smile:

Mitt navn er Mailen, jeg er en jente på 30 år, som desverre er havnet i en dum situasjon som jeg sliter med en god del. Dette er absolutt ikke enkelt, jeg trodde aldrig jeg sku havne her, skrike om hjelp forann hele verden , så alle kan se.. det er en stor terskel å tråkke over, og jeg føler meg vanvittig dum, og føler jeg har synket vanvittig mye ned. Jeg føler meg ikke spessielt lykkelig av å gjøre dette. 

For å spørre om hjelp, når man er i en økonomisk krise er svært vanskelig, for er vel ment at man skal klare seg selv. Og ja det er ingen andre sitt problem at jeg har havnet her. Men jeg har alltid vært en stå på jente. Jeg har jobbet siden eg var 16, fra vaskejobb, barnehage og helsevesenet. Jeg holder på med utdanning innen helse. Og gjort dette i 6år. 

Men jeg har desverre vært veldig uheldig.. ifjor, mistet eg jobben i vikariatet mitt, og slet veldig med å få jobb. Litt grunnet for jeg slet en del med personlige ting. Noe som jeg skulle vært for uten. Men støtten fra nav hjalp lite, jeg klarte ikke å dekke alle utgifter engang med det eg fikk. Så alt gikk desverre nedover. Rekninger strømmet på, og studielånet på 64.000 har gått til namsmann. Siden jeg ikke hadde mer rettigheter til å utsette det. Og det eg betalte var ikke godt nok desverre. 

Så nå sitter jeg her, med inkassoer, namsmann, frykten, sårbar, ,redd, sliten. Dette tar veldig på. Jeg føler meg ikke god nok, føler jeg svikter alle sammen. Eneste jeg ønsker er å be om 1 sjangse, 1 sjangse å få hjelp, og komme meg litt på beina igjen, jeg trenger en hånd for å komme meg opp igjen.frykten er å miste bilen, leiligheten.mister jeg bilen klarer jeg ikke å komme meg på jobb, jobben jeg nett har fått. Og nå trekker de all lønna mi på studentlånet. Så eg ikke klarer å betale for alt det andre.. frykten å miste hvor jeg bor er helt grusom. Jeg står her og ikke aner hva jeg skal gjøre lengre. Så jeg ber på mine kner om hjelp..

Student lånet er vel det eg vil iallefall bli kvitt. 

Jeg har med studentlånet 150.000 kr i gjeld desverre. Jeg håper noen der ute, kan se det gode i meg som jeg har, som kanskje vil hjelpe meg litt , jeg ville gjerne betalt tilbake hjelpen eg hadde fått også når eg hadde fått orden på ting. For det er det minste jeg kan gjøre. Men jeg trenger bare en sjangse å få starte på nytt.