Vi ønsker å takke for alle bidrag og alle delinger, og tiden for å sende ut deres velfortjente belønninger nærmer seg. 

Tirsdag denne uken, ble det bekreftet at lockdown utvides i ytterligere 3 uker. De nye lockdowntiltakene treffer grensedistriktene hardest, og det gjelder blant annet oss, da våre landsbyer grenser til blant annet DR Congo. Majoriteten av smittetilfellene de siste 3 ukene kommer med varetransport fra Congo, Kenya og Tanzania. 

I går hadde Stella og Nora et lengre telefonmøte om hvordan vi best skal håndtere veien videre. Det er nå tydelig for våre medlemmer hvor lenge de økonomiske og sosiale konsekvensene kommer til å ramme dem og i respekt for deres giverhjerter, holder medlemmene øyne og ører oppe for enhver mulighet til å forvandle gråstein til gull. Den harde sannhet er at beløpet som gjenstår fra deres gavmildhet vil dekke ca 2 av 3 nye uker med mat (enkelte av grønnsakene kan nå høstes, men bønner, mais og poteter, trenger fremdeles måneder på å bli modent), Så hva da? Alle sparepenger er brukt opp, og selv om, og de har overlevd den verste hungersnøden, står de fremdeles på bar bakke når donasjonene er spist opp. Såpe og enkelte matvarer må fremdeles kjøpes for å sikre et sammensatt kosthold, og skolepenger skal betales igjen. 

Selv om lockdown er utvidet, er det nå enkelte intektsgenererende aktiviteter som har blitt lov. Man får nå for eksempel lov til å etablere lokale markeder, hvis man bruker maske og holder avstand. Matvareprisene er fremdeles skyhøye, men det ønsker våre medlemmer nå å gjøre om til business istedenfor å være ofre for prisøkningen. Siden medlemmene våre står på helt bar bakke, og har et massivt behov for støtte i en god tid fremover, verdsetter vi at de ved første anledning ser etter muligheter for å generere penger, istedenfor å kun hvile på donasjoner. Dette vil være en langdryg prosess, og utfordringer vil forekomme. Derfor trenger vi fremdeles hjelp, enten i form av å kunne støtte med egenkapital til slike intektsgivende aktiviteter eller til skolepenger. Vi øyner håp, men vi er langt i fra i mål. 

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! I dag har vi fått oppdatering fra NOHO Awia (NOHO´s barnehjem-ish)

NOHO Associates støtter 109 barn i samarbeid med de ulike landsbyene vi samarbeider med. Landsbyene klarer å ta vare på 100 barn. Det betyr at 9 barn ikke har noen verger tilgjengelige. Så hva skal vi gjøre da? NOHO Associates er sterkt kritisk til frivillighetsturisme i barnehjem i Afrikanske land, men hva skal vi gjøre? Vi kan ikke stenge døra i fjeset på 9 barn vi kjenner, og som ikke har noenting.... Så. vi har et fantastisk ugandisk team som tar vare på disse 9 barna, i samarbeid med NOHO Associates, og slik kan barna bli tatt vare på, på en bærekraftig måte, og de trenger ikke å bli "forlatt av relasjoner som kommer og går hver 3. måned).

Jeg ønsker å dele en av historiene, men jeg vil ikke vise bilde av hensyn til personopplysninger. 

Sommeren 2018 forsvant moren til Mavio (3år) og Marwin (4år). En kvinne i landsbyen tok barna til seg sammen med sin datter på 12 år. Landsbyen lette og lette, men de fant ikke moren til barna.

Oktober 2018. Menneskelige beinrester blir funnet i utkanten av området hvor landsbyen leter etter fyringsved. Restene blir tatt med til tilbake, og det bekreftes at dette er den forsvunne moren, og hun har blitt drept av et vilt dyr. (Pakwach er rett utenfor Ugandas største nasjonalpark, Merchison Falls, så dette er veldig sannsynlig)

Rundt juletider ser man de tre barna, 12-åringen, Mavio og Marwin leke med barna i landsbyen, men landsbymedlemmer begynner å reagere på at de tigger mat ved hvert måltid. Så forsvinner Mavio (3år) Det viser seg at kvinnen som skulle ta vare på disse tre barna har stukket fra hus og barn, og latt 12åringen ta vare på de to små. 

Vi satte i gang et massivt søk, med Stella i spissen, og fant til slutt Mavio i Lira. 20 mil (!) hjemmefra). Han var hos en Stortingspolitiker som krevde penger for å gi fra seg barnet For the record, så Mavio velfødd ut, men han hadde på seg samme klærne som da han forsvant, bare at de nå var svært møkkete og hullete. Vi betalte selvfølgelig ingen penger, men Mavio er nå hos oss. Sammen med Marwin og Charity...og 6 andre barn med samme historier...

Så igjen <3 takk. Denne hjelpen . gjør at medlemmene våre, og barna våre kan ha en tro på fremtiden <3 

Sekker med posho kan også funke som lenestol :D Medlemmer fra Pacer community hilser og takker dere på sitt dypeste! På grunn av dere, kan de puste litt i bakken. Stella, NOHO´s superhelt befinner seg i Pakwach. Mens maten kan transporteres med bil, må Stella sykle mellom 1. Pacer, som vi samarbeider med, og 2. NOHO Awia, barnehjemmet vårt. De andre communitiene har ikke smarttelefon, derfor kan vi ikke dele bilder derfra. Men for å si det sånn. I dag er det mange mennesker som er glade og takknemlige

Denne positive karen heter Oketi. Han er en fantastisk treskulptør, far til to flotte barn og blind. På grunn av sparesystemet vi etablerte i fjor har han nylig bygget sitt eget hus. I en vanlig hverdag lager han trefigurer, lager smykker av papirperler og driver jordbruk. Oketi er et vandrende eksempel på at du kan få til det du vil, og hva er vel mer inspirerende enn det? Korona gjør likevel at det ikke er noen kunder uansett hva han forsøker, så nå prøver han å selge tobakk, da. Han kommer fortsatt til å gjøre det, fordi denne mannen nekter å sette seg ned og vente på nåde. Det er jo ikke veldig flott å måtte ty til folks avhengighet for å tjene penger, men når nøden er stor nok, er det dessverre det vi alle må. Vi gjorde det samme under krigen. Vi syns likevel det er hyggeligere at dere bidrar, slik at Oketi kan fø familien sin på en mer verdig måte. Hvis du ser på filmen, ser det ut til at Oketi mener det samme <3 

Nå er det lenge siden det er sendt ut noen oppdatering her, og det beklager vi. Det ble selvsagt banktrøbbel på ugandisk side, og dere kan jo tro det har vært artig å fikse over epost i disse koronatider. Vi håpet på å kunne legge ut en post med bilde av det vi har lovet ble kjøpt inn, men det venter vi altså fremdeles på. Pengene har vært trygge på konto, men Stella har ikke fått tatt dem ut.......

Men. Nå er alt i boks. Bønner ble handlet inn i går og resten handles og organiseres i dag. Det er lett å flire litt fra utsiden. Det gjør iallefall Nora. Man skulle tro at å kjøpe litt bønner og maismel burde være en smal sak i et land hvor alt vokser og gror, men neida. En ting er sikkert. Både Stella og Nora kan ta fagbrev i logistikk etter dette!

Når det er sagt, annonserte presidenten at full lockdown er utvidet med to uker på mandag. Noen tiltak er opphevet. Restauranter får åpne for takeaway (hjelper våre medlemmer svært lite) Portforbud består, skoler er fremdeles stengt og all transport utover sykkel er fremdeles ulovlig. Så. Vi bretter opp ermene og holder motet oppe. Noe som er mye lettere takket være fantastiske dere. Uten dere ville denne situasjonen vært SVÆRT annerledes!

Anonyme eller navngitte bidrag.... Vi vet at mange av dere også har litt å stri med i disse dager. Likevel har dere hjerte til å bidra. Vi vet at mange av dere er både lærere og helsearbeidere, men likevel har dere fortsatt kapasitet til å bidra. Takk for at dere er dere :heart:️

Gratulerer med Arbeidernes dag! Den er dedikert til dere i år :heart:️

I dag har barna lært å sette poteter. I tillegg har de luket rundt peanøttene. Poteter og peanøtter dyrkes sammen slik at den ene frukten tilbakefører næring den andre spiser fra jorda. I tillegg lar de det lukede ugresset ligge, slik at det fungerer som naturlig gjødsel til jorda. 

Barna har en økt i kjøkkenhagen hver dag før lunsj. Så blir sola for sterk. Men i dagens ettermiddagsskole har de lært om hygiene generelt, men så klart, spesielt i relasjon til korona. Ellers venter vi, da. På at avlingene skal gro. Takket være flotte dere har vi nå oppnådd 35% av målet vårt! Det tillot oss å sende avgårde de første donasjonene raskt! Nå venter vi bare på tilbakemelding fra Stella! 

Takket være den fantastiske responsen fra dere på så kort tid, har vi allerede kunnet overføre en sum til Uganda. Dessverre tar transaksjoner mellom Norge og Uganda litt tid. Videre gjør ikke portforbud og lockdown det så veldig lett å kjøpe inn mat, og frakte det fra selve markedet og ut til landsbyene. 

Men! Fordi dere reagerte så raskt, kan vi også handle raskt! De 109 foreldreløse barna som nå er hjemme fra skolen kan spise maisgrøt til frokost og posho og bønner til middag (grønnsakene må vente til avlingen gror). De 56 voksne medlemmene vil iallefall få et måltid med posho og bønner, de neste 2 ukene. Vi håper at transaksjonen har gått igjennom, og at innkjøp og utdeling kan gjennomføres på fredag. Fortsett gjerne og del Spleisen vår. Jo fler vi når ut til, jo mer kan vi bidra i disse krisetider. 

Tusen takk. Dere er fantastiske!

Her plantes det tomater, okra, cukumawiki og spinat, så det skal ikke stå på innsatsen. Bildene er tatt av Stella Akello, vår helt i Pakwach som holder skipet flytende. Bildene er fra kjøkkenhageopplæringen vi gjennomfører nå når skolene er stengte. Barn og ungdom i skolealder lærer hvordan de ulike grønnsakene gror og hvordan de bidrar til et sammensatt kosthold, samtidig som at de lærer om bærekraftig jordbruk, jordkvalitet og hva det er lønnsomt å dyrke i henhold til klima. Kortreist mat har vel aldri gitt mer mening. 

Den harde sannhet er likevel: uten deres bidrag, ville barna våre, og medlemmene våre strevd langt mer. Mange av dem vil dø. Vi har kommet dit. Det er fint at ting gror, men vi trenger mat og såpe mens vi venter. Dere bidrar nå til at denne bekymringen blir drastisk redusert.  <3 og vi er evig takknelige <3