Sterke bilder fra Ukraina - og takk for bidraget ditt!
De siste dagers massive angrep, blant annet mot Ukrainas hovedstad Kiev, setter årets påsketur i perspektiv.
Langfredag gikk flyalarmen mens vi spiste utendørs frokost i gamlebyen i Kyiv. Vi gjorde som lokalbefolkningen – satt stille og spiste videre på nydelige syrnyky (ukrainsk ostepannekake) og drakk kaffe. Flyalarmen var snart over.
Videre besøkte vi Majdanplassen. Et enormt minnesmerke over de falne i krigen. Steinar satte ned et norsk flagg blant havet av de ukrainske flaggene. Etterpå vandret vi videre, gikk på en høyde der vi så utover den mektige elva Dnepr og rundet St. Michaels-katedralen. Underveis – nok en flyalarm. Som vi heller ikke tok særlig hensyn til.
Noen dager senere var det altså alvor. Mange drepte og skadde i et område like vest for der vi hadde vandret fredelig gjennom byen.
Skjærtorsdag overleverte vi bilen fra Kystverket (takk til dere) til soldaten Serhii i Pavlohrad. Et sterkt møte med Serhii som til daglig er digital skaper, men som altså nå er i krigen på en tankbataljon.
Vi hadde med oss et norsk flagg, balkongflagg brukt til feiring og markeringer av nasjonaldag og bursdager. Noen timer senere fikk vi melding fra Serhii; vårt norske flagg prydet tanksen hans.
Takknemligheten de viser for utstyret som vi hadde sendt med i bilen, som blant annet var brannslokkingsapparat, ekstra t-skjorter og noe ekstra næring, men som likevel er så lite i forhold til den innsatsen de gjør, var stor.
Det var ekstra hyggelig å sende med ham påskegodteriene som vi hadde fått av våre respektive arbeidsgivere. Ekstra stas var det at sønnen til Hulda, Anton Nydal, hadde laget et eget bursdagspakke «in case of extrem need of birthday», med godterier, hatter og ballonger. Håpet er at dette kan brukes til å opprettholde en noen grad av normalitet i en ellers absurd krigshverdag. Disse glimt av lys trengs!
Pavlohrad er en by som ligger et stykke øst for Dnipro. Vi kjørte igjennom enorme landbruksområder og mange bønder i ferd med å pløye åkrene. Jo lenger øst vi kom, desto mer militært personell var til stede. Soldater, biler, lastebiler. Både busstasjonen og togstasjonen er preget av folk i uniform. Mange av dem tar avskjed med sine nærmeste, både rørende og uvirkelig. Hvem av dem har sitt siste møte med kjæresten denne dagen? Den oppofrelsen som ukrainerne gjør, er ubetalelig!
Akkurat nå er det viktig at Norge opprettholder trykket. Vi må fortsette å støtte Uk!raina. Vi vet at den sivile innsatsen som vi gjør har en ekstrem stor verdi, både rent fysisk fordi ukrainerne får utstyr som de ellers ikke ville ha fått, og for det andre gir det en moralsk støtte.
Vi skal aldri undervurdere den moralske støtten som vi er med på å gi for den jobben ukrainerne nå gjør for alle oss. Steinar og jeg har tatt to turer, og vi oppfordrer nå alle som har mulighet til å forsterke sin egen innsats, enten i form av økonomiske bidrag eller i form av arbeid. Meld deg som sjåfør. Opprett gjerne en spleis i eget nettverk. Men vel så viktig som å bidra økonomisk, er det å snakke om Ukraina. Videresende oppfordringer om økonomiske bidrag til alle som har mulighet til å støtte.
Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på - enten om turen eller om hva DU kan bidra med. Slava Ukraini kjøper stadig nye biler og trenger sjåfører i tiden som kommer!
(En kopp kaffe i Pavlohrad etter overleveringen av bilen)
