Hei, jeg er en 22 år gammel student. Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive denne situasjonen, men jeg prøver så godt som jeg kan, og med stor ydmykhet.  

Jeg vil hjelpe min mamma på, som er uføretrygdet, og hun får ikke økonomien til å gå rundt. Hun får trygd hver måned fra NAV, men den dekker husleie, strømregning og medisinsk utstyr. I 2017 måtte min mamma få utlagt tarm; og har den dag i dag stomi. Stomi utstyr er ikke billig, og mye av det må hun betale selv. Hun skammer seg ikke over det i det hele tatt; men hun selv syntes det er helt idiotisk at folk må betale for utstyr som de trenger daglig, og jeg kunne ikke vært mer enig.  Jeg kan ikke telle på fingrene mine hver gang jeg snakker med henne, og hun sier hun har spist knekkebrød eller nudler til middag. Hun sier det er fordi hun er glad i det, men jeg som henne nærmeste vet den egentlige grunnen. Hun klarer seg kanskje 1 uke med trygden hun har igjen for ordentlig middag...men til neste trygd; blir det ofte "fattigmanns mat". Og jeg som hennes datter skulle ønske jeg kunne hjulpet henne, men jeg er som sagt student og bor i Oslo. Jeg får stipend, men det må dekke min husleie og slikt at jeg selv kan overleve. Jeg klarer meg fint, for jeg bor på et studenthjem der mat er inkludert i husleia, men det er verre for min mamma.  

Mitt sterkestenske er å kunne hjelpe den dama som fødte meg, som brakte meg fram til liv Jeg vil hjelpe den dama som står sterk, uansett hindring. Og ikke minst; jeg vil hjelpe hun som alltid setter ungene sine foran seg selv. Hun spør ofte om jeg har penger nok for å overleve; til tross for at hun har dårlig økonomi selv 

Når jeg er hjemme på ferier og vi er på butikken...tar hun alltid det billigste tilbudet som fins. Og jeg ser på uttrykket hennes at hun ikke liker det så alt for godt. Så noen ganger, når jeg selv har litt til overs; spleiser jeg litt inn. Men er vanskelig når man er student selv. Jeg vil så gjerne at hun kan gå rundt i butikken å handle det hun vil; uten å tenke så mye på hvor mye hun har igjen på konto etter handling, og ikke minst at hun skal slippe å spise nudler og knekkebrød til neste trygd  

Hun har måtte søkt om økonomisk sosialhjelp flere ganger, og gjort det denne måneden, fordi de trakk mye mer av trygden enn det de skulle gjort. Men NAV avslo det, så mamma er nå i kontakt med advokat for å prøve å få godkjent.  

 Så alt i alt...jeg vil hjelpe mamma; men kan dessverre ikke selv. Alle bidrag hjelper på, og vi tar det i mot med stor takknemlig og ydmykhet Pengene som blir samlet inn, blir satt inn på min konto; og jeg overfører dem til henne når spleisen avsluttes.