Oppdatering fra Felix, med alle kvitteringer!

Siste blodprøven ble tatt 12.02.21, den viste at blodplateverdiene var rett under normalen. Det kunne være flere grunner til dette, men om vi merket at han ble slapp igjen så er det snakk om en autoimunn sykdom som gjør at imunnforsvaret hans angriper seg selv rett og slett. Vi har ikke merket noe forskjell enda, han virker frisk og rask som han pleier. Det kunne også hende at blodplateverdien var fin, bare at blodprøven ikke viste det akkurat nå (litt usikker på hva de mente, er gjenfortalt fra samboer som var med han på siste sjekk). 

Så nå senker vi skuldrene litt. Han virker som seg selv nå, han virker frisk og rask! Men vi har alltid øynene oppe. Vi får ofte kommentar hos vetrinæren at vi er raske å fange opp endringer hos kattene våre, vi har jo 4 som må passes på. Alle med så forskjellige personligheter og rariteter :) 

Så var det summen av all behandling, 15652 KR! Da har vi bare regnet i hop det vi betalte i vetrinærutgifter. Og ikke alle medisiner fra apotek og div. andre uforutsette utgifter ved behandlingen. 

Jeg har hele tiden ønsket å være åpen om alt på denne reisen, så derfor legger jeg også med alle kvitteringene på slutten her. Slik at folk ikke føler seg lurt på noen måte. Har kladdet over adresse, kundenr hos vetrinær og siste siffer i visakortet som ble brukt for å betale på kvitteringene. 

Ønsker å takke alle sammen enda en gang, for all støtten <3 Dere er fantastiske! Vi er målløse og setter ufattelig stor pris på all hjelpen vi fikk.

Felix som liten :heart:️ Han kom til oss når han var ca 4 måneder:smiling_face_with_3_hearts:

Da var det på plass med en liten oppdatering igjen. Vi skulle egentlig til veterinæren på mandag den 25, men fikk utsatt denne timen til i dag 28. Blodprøvene var fine nå, ingen feber og virker ellers i fin form under sjekken. 

Felix har vært som seg selv siden vi fikk ut  sonden og av kragen egentlig. Litt slappere i begynnelsen, antagelig nok av alt styret med oss og det å være syk. I dag er han akkurat som han pleier å være. Har har også fått lov å gå ut igjen. Får fortsatt kortison, en kur som varer ca en uke til. Så skal han ta en blodprøve til den 12.februar.

Vi håper at han blir 100% frisk og at det ikke er en annen grunn til at blodplatene var lave. Vi er enda litt usikre på hva som har skjedd. Mest sansynlig var det en forgiftning, men vi aner ikke hva. Vi tror det da han ble veldig fort i fin form etter vi startet siste behandlingen.  

Har reflektert mye over alt det som har skjedd, jeg vet ikke hva jeg/vi skulle gjort uten all hjelpen vi har fått fra dere :heart:️

Vi fikk betalt ned hele 10.000 kr på det ene kortet som har blitt brukt bare til disse kostnadene og resten på mitt. Det ble jo en tur på lørdag, og den turen idag som ble godt over 3000kr og så blir det en tur til minst med blodprøver. 

En dyr affere ble det, kan man vel si. Vil også påstå at vi har lært værdien av hva en forsikring kan hjelpe med i en så vanskelig situasjon. Så her blir det nok forsikring på alle, og en buffer tenker vi. 

Jeg er bare lykkelig nå, hver kveld når jeg legger meg for å sove så kommer lille store gutt og legger seg rett ved siden. Med hode på puta, maler og vil kose. Jeg er glad vi kunne gjøre noe i denne situasjonen. Jeg er glad for at det finnes så mange utrolige mennesker her i verden, som ville hjelpe oss. Ja, jeg er egentlig ganske glad generelt! Jeg har senket skuldrene litt igjen. Magevondten som kom under alt stresset begynner å roe seg ned nå. 

Tusen hjertelig takk for all støtte, alle sammen :heart:️:heart_eyes_cat:

Sloknet ganske fort etter jeg skrev oppdateringen i går. Men våknet minutter senere av tørrfor som ble skuflet utover hele gulvet og matten. Vi har satt tørrfor på soverommet vårt, fritt fram siden vi håpet at han skulle spise. Ble et par ganger til jeg våknet av samme lydene. Det å våkne av den lyden, som vi har lengtet etter å høre fra han, gjorde at jeg fikk et stort smil rundt munnen. 

Jeg sov lenge, helt til klokken 10. Samboer hadde vært våken siden 08. Han kunne informere om at matlysten var forsatt tilstede. Så før jeg i det hele tatt sto opp ut av sengen ringe vi dyrelege-vakta. Vi hadde sett og hørt at han ble plaget med sonden når han skulle spise. Han begynte å nyse og ga litt opp på å spise fordi det skjedde hver gang han prøvde. Det ble bedre etterhvert som han prøvde, men ikke helt. 

Det ble litt styr for å få tak i mer medisiner, litt farting på apotekene for å finne rett type. Vi var vel hjemme i ca. 10 minutter før vi fikk telefon om at vi nå kunne komme inn med pus. 

Svosj så var både krage og sonde borte. Pus så litt sjokka ut, over hvor smidig og fort den irriterende slangen for ut nesa. Ble stående å spørre litt spørsmål angående behandligen vi fikk i går og hva den egentlig gjorde.

Vitamin-K var fordi de mente han kanskje hadde blitt forgiftet og lagret var tømt. Dette ville da skape problemer for pus, siden kroppen trengte det for å bekjempe giftstoffer. (Mus/rottegift?) 

Prednisolon mot betennelse og for å se om det var imunnsystemet som hadde gjort at blodplate-verdiene var så lave.

Felix har begynt å spise og drikke igjen. Han er i flott form og vil gjerne ut. Det blir det nok en stund til enda, vi får se på mandag hvordan blodprøven ser ut. For meg virker han som seg selv igjen :heart:️

Nå er det natta her :heart_eyes_cat::heart:️

Først ønsker jeg og takke absolutt alle som har donert og alle gode ønsker. Vi er helt målløse! :heart:️ 

Trøtt, men med godt mot begynner jeg å skrive dette.

Vi startet dagen med "magebeskyttende" for pus, ventet en time og gav smertestillende. Han blir ganske tåkete av denne. Klokken 09 startet vi foringen, og fortsatte til ca klokken 14. En gang i timen, 23 ml. Litt etter klokken 14 begynte samboer å romstere for å finne buret, for 14.30 hadde Felix time til veterinæren.

På klinikken sjekket de formen og snakket sammen med den andre klinikken vi var på. De hadde lyst til å åpne Felix for å se om det var noe de ikke kunne se fra utsiden. Uaktuelt. For det første har vi allerede nådd en økonomisk grense, vi har ikke mer å gå på. For det andre synes vi det blir å strekke det for langt for vår kjære pus. Det diskuteres om sonden skal ut, men den får bli litt til da han enda ikke har spist selv på dette tidspunktet.

Blodprøvene kommer tilbake, leveren har det bedre, men.. Nå er plutselig blodplatene blitt litt lave. På denne dyreklinikken tror de fortsatt at pus kan ha blitt forgiftet, vi aner ikke hva. Han er kresen matveien og spiser ikke fra gulvet. Kan ikke huske å ha mistet noe farlig heller, men kan ikke være sikker. Kanskje musegift? Det kan jo hende han har spist en dårlig mus. Siden han enda ikke hadde vist tegn til å ha matlyst så gir de en dose kvalmestillende. Det diskuteres et par andre muligheter for å få opp blodplatene igjen. Siden han er så sløv av smertestillende skulle vi trappe ned litt på disse også. Han virket tilsynelatende ganske frisk under den vanlige undersøkelsen.

I 6 tiden hadde telefonen ringt. Det hørte jeg ikke, men ringte tilbake igjen og der var det veterinæren som hadde ringt. Hun hadde studert blodprøven en stund, og kommet opp med en plan. Kortisol og vitamin-K kunne vi prøve, det ville ikke skade. Hun kommer kjørende innom og setter sprøytene. Vi snakket litt kjapt om hva og hvorfor dette kunne hjelpe, men vet ikke helt om jeg forsto det. Noe med at immunforsvaret kanskje angrep sine egne celler og at det skulle forhindre det kanskje. Jeg får nok mer svar på det senere. 

Vi fortsatte matingen, prøvde å tilby forskjellige godbiter, våtfor og div. Det virket mer intressant nå enn i går. Siden vi ikke ga smertestillende klokken 16 var han også plutselig litt mer kontaktsøkende. Det ble en liten kosestund på sofaen som vi pleide, før han ble syk. Han slapper av på siden, maler, viser magen og vil ha kos. Han er mye mer mobil, og vil gjerne ligge sammen med oss.

Så, kl 2140, prøver vi å gi en gobit. Og den spiser han! Endelig! Gledes tårene kommer, her er en markant bedring. Han ønsker å stelle seg selv. Kragen er i veien og vi kan ikke ta den av pga. sonden som sitter fast i den, da kan pus dra den ut. Vi er usikre på hva som gjorde han bedre, men vi fikk beskjed om at visst kortisolen hjalp ville vi se en forandring ganske fort.

Desverre er han litt plaget av sonden nå, han begynte å nyse for den er litt ekkel i nesa. Det gjorde at han ble litt var for å spise en til. Men han spiste flere senere. I morgen skal vi ringe å undersøke om vi skal ta den ut. Den store skjermen på hode er også irriterende nok til at han gir opp å prøver å spise (selv om vi prøve å tilrettelegge og vise). 

Så, gode nyheter håper jeg, han virker seg selv nå. Bare litt slappere enn vanlig :heart:️

Vi får se hva vet. sier i morgen. Blir nok en tur på apoteket til.

-Puseklem fra Felix :heart_eyes_cat:

Avgjørelsen om å dra til en annen klinikk for å få satt inn sonde var definitivt det beste vi har gjort. Vi hadde valget om å vente en dag, og det er jeg nå glad vi ikke gjorde. Selv om det kanskje ble litt stressende for pus med den lange kjøreturen, var han heldigvis ganske avslappet på tur hjem.

Det ble mange tårer i går, jeg er utrolig glad for at samboeren min har holdt hodet kaldt og vært tilstede for meg også. Pus har siden mandag ikke klart å holde mat og vann nede, alltid kommet i retur etter noen timer. Så vi visste at det begynte å bli ganske alvorlig.

Når vi ankom dyreklinikken klokken 13 fikk vi masse god informasjon, om hva det kunne være og hva som skulle testes. Han skulle også få væske intravenøst da han var begynt å bli veldig dehydrert. Det var beroligende å høre at de ikke skulle bare sette inn en sonde å håpe på det beste. Vi forlot pus til dyrlegene ca klokken 13, og fikk beskjed om at det ville ta mellom 1-2 timer før vi ble ringt om videre plan.

Litt over klokken 14 ringer telefonen til samboeren. Jeg hører ikke hva som blir sagt, bare “ok, ja, jeg skjønner” fra samboeren som prøver å ta inn all informasjonen. Jeg er på gråten igjen, fordi jeg vet ikke hva som blir sagt og tenker det verste.

Så var det diagnosen. Pankreatitt, også kjent som bukspyttkjertelbetennelse. Jeg blir litt forfjamset, det var en av de tingene hun listet opp som mulighet men at det skulle gå fint å behandle. Jeg bruker noen minutter på å google og lese symptomene.. Magesmerter, oppkast, vekttap, sløvhet, diaré, dehydrering, feber, anoreksi og.. Død (Dette er selvfølgelig en ekstrem respons på pankreatitt, men hvis et akutt pankreatittangrep er alvorlig, kan det være dødelig for en katt).
Så blir jeg forbanna, og begynner å gråte igjen. Han har hatt vondt, selv om ikke veterinærene fikk noe respons når de klemte på han så hadde jeg rett i det jeg sa. “Han ynker seg mye hjemme, men det er ikke en lyd når vi kommer hit”. Samboer roer meg ned med at vi nå vet hva det er og at vi forhåpentligvis kan klare å behandle det.

Så hvorfor har han fått dette? Jeg googler videre men finner ikke noe svar. Det ble tatt en ekstra blodprøve, i tilfelle han ikke blir bedre de neste dagene så skal den sendes inn å sjekkes for parasitter, tror jeg. Det kunne også behandles med medisiner.

Så hva er prognosene og behandling.. Hos veterinæren fikk vi gode indikasjoner på at dette kunne behandles med mat, vann, smertestillende, kvalme nedsettende, tabletter for å øke matlyst osv. Vi fikk også beskjed om å ha litt is i magen, det kunne ta litt tid før vi så en bedring i formen. Det var ikke snakk om noe kronisk sykdom.

En sonde ble lagt inn i nesa, for å hjelpe oss og pus å få mat i kroppen hans. Denne kunne han ha i maksimum 3 dager, så enten at vi tar den ut på fredag eller lørdag hos veterinær. Vi fikk god opplæring i hvordan denne skulle brukes, og selv hadde jeg litt panikk for om den kom i luftrøret/lungene. Det var ikke noe problem, 3 ml vann skulle inn først, og visst pusen hostet da skulle han ikke ha mat. Da måtte vi ringe veterinæren her for å få hjelp til å få den i spiserøret igjen.

Så skulle vi dra hjem, de på dyreklinikken ønsket oss lykke til og god bedring. Selv mente de at han ble litt piggere etter at han fikk væske intravenøst.Hele turen hjem, på ca 1,5 timer var stille. Ikke en lyd. Håpet at han slappet av, men han var nok litt dopet av sovemedisinen.

Vel hjemme var vi alle 3 utslitt, for en dag. Vi begynner å lese på alle arkene, tar frem alle medisinene vi har fått med oss. Sterk smertestillende er ferdig oppmålt i sprøyter som skal gis i munnen. Denne skal gis klokken 18 samme dag, og vi har nok doser for ca 3 dager. Denne skulle være bedre for magen, men samtidig bruker vi en annen medisin som skal smøre og hjelpe og beskytte magen og slimhinnen som han får 2 ganger om dagen.

Vi prøver en foring klokken 21 med sonde. Pulver med høyt energi innhold skal blandes ut i varmt vann og alltid være i romtemperatur før det gis i sonden. 3 ml vann først for å sjekke at den sitter rett og 3 ml vann etterpå for å rense tuben. ca 10 minutter burde vi bruke på å veldig sakte gi 21ml mat i sonden. Det ble mye gris første gangen. Klokken 12 er det tid for smertestillende igjen før vi legger oss. Pus sovner i sengen sammen med oss.

Ganske utslitt etter dagen som hadde vært, sovnet jeg nok ganske fort. Våknet et par ganger for å se om pus enda var der. Alarmen ringte klokken 7, og jeg våknet for en gangs skyld opp av første alarmen. Hvordan hadde det gått, hadde han spydd?
Jeg lette i hele huset, men fant ingenting. Jeg var lettet, og tenkte kanskje dette går bra da. Så begynte dagen, først en dose med Antepsin (for magen). Vente en time, og gi smertestillende klokken 8. Hjemmekontor i dag, heldigvis. Det er uvær ute som river i huset og alt utenfor. Vi bor i en kjeller som vi leier, men hører det godt.
Siden det blåser så mye, kommer nok strømmen til å gå flere ganger, har gått en gang allerede.

Så langt i dag har Felix fått 3 x 23ml mat i gjennom sonden. Det har gått overraskende bra og gi han dette, og så langt ingen oppkast. Om det skjer så må vi dra til veterinæren å få kvalmestillende. Han har også fått en apetitt vekkende tabelett. Så langt ikke noe interesse for mat, men formen ser bedre ut. Fikk høre fra den andre klinikken at smertestillende gjorde nok at han var litt sløvere, men bedre det enn at han har vondt.

I morgen skal vi å sjekke om vi skal ta ut sonden, eller om vi skal la den stå i til lørdag, eventuelt om den kan være i lengre. Håper han begynner å spise før vi må ta den ut.

Bilde av hvordan sonden ser ut. 

Foring igjennom sonden.