På Andenes ligger "vår" redningsskøyte, RS 103 Dagfinn Paust. En arbeidshest som har vært i aktiv tjeneste siden 1988, og som ennå responderer raskt om noen trenger hjelp i våre farvann.

Vi lever av havet, og vi lever med havet. Vi lever på havets premisser. Dette ble så uendelig klart for fiskerne som rodde ut 6.februar 1821, en dag hvor 30 fiskere ikke kom seg hjem.

Siden den gang har vi stadig blitt mer avhengig av havet, og vi blir med jevne mellomrom påminnet om havets premisser. Heldigvis har vi også blitt flinkere til å leve ved havet, og en viktig brikke i vårt samspill er Redningsskøyta.

I forbindelse med 200-årsmarkeringen til "Storskaden", hvor 30 mistet livet, ønsker vi nå å samle inn penger slik at RS 103 Dagfinn Paust kan få viktig utstyr som gjør at desto flere i havsnød kan hjelpes.  

Øverst på listen står ny sidepropell. Med slike på plass kan båten manøvrere enklere og komme bedre og trygger til i de fleste situasjoner. 

Om vi klarer å samle inn 200 000 til dette så vil overskytende penger gå til livreddende materiell og utstyr på skøyta som hjertestarter og dykkerdrakter.  

FOR DEG SOM VIL VITE MER OM "STORSKADEN"

Storskaden ved Andenes 6. februar 1821

«Storskaden », «Den store utroren», «Skaværet for Andenes» eller «Manndrapardagen» – Den fryktelige hendelsen utenfor Andenes i 1821 er blitt omtalt på mange vis i de mer enn 200 årene som er gått. Og tross ulykker av forskjellige slag i Andøy opp gjennom årene har den 6. februar blitt stående som den svarteste tirsdagen i andværingenes  historie.

Seks store nordlandsbåter med til sammen 30 mann ombord gikk tapt. Etter flere dager med landligge skulle de endelig ut for å prøve å berge fangst og bruk. Vel framme på Norhavet, 6-7 kilometer nord av Andenes var de knapt kommet i gang med å dra garnene då stormen kom som ut av en sekk. I dag ville vi nok kalt det for et polart lavtrykk.

Det er vanskelig å forestille seg for et slag dette var for stedet Andenes og det vi i dag kaller Andøy kommune. Mange barn ble farløse og enkene blir tvunget til å forlate Andenes. Fem av de som mistet livet var enkemenn. Dermed ble det flere barn og unge som ble helt foreldreløse. Folketallet på Andenes mer enn halveres som et resultat av denne hendelsen, og det tar tid for stedet å komme seg på fote igjen.

Fiskekjøper og handelsmann Jonas C Falch har fått mye av skylden fordi han skal ha sjenket motvillige fiskere for å få dem til å gå på havet.

Jonas Falch

Jonas Cornelius Falch er at han er født og oppvokst på Sortland. Han drev og handel og jektebruk på Andenes, og fikk gjestgiverbevilling 14. desember 1816.

Falch sin medvirkning til det som skjedde 6. februar er usikkert. Historien om det som skjedde er i stor grad overlevert muntlig gjennom de første hundre årene etter hendelsen. Falch sin rolle i ulykken er derfor vanskelig å avgjøre. I den klassiske historien fremstår Falch som en pengegrisk proprietær som jager og lurer fiskerne på havet, mot deres vilje. Men Falch kan ha blitt symbolet på alle årsakene til ulykken. Hvor sannsynlig er det at erfarne fiskere tar seg lure på havet med noen glass sherry-vin hvis de vet at det kan koste dem livet? Etter ulykken flytter Falch fra Andenes og endte sine dager på Slåttholmen i Vågan 27. september 1849, rundt 70 år gammel

Befolkning

Stedet Andenes har i all tid vært en stor landingsplass for fisk. Men den fastboende andelen av befolkningen har variert. Vi må kunne anta at temperaturen i havet bestemte hvor menneskene levde. På slutten av 1700-tallet var den en betydelig nedgang i fiskeriene, samtidig ble det lovlig med effektivisering av fiskeriene. I en folketelling i 1801 bodde det 201 mennesker her, mens folketellingen i 1835 viste kun 96.

Hovedårsaken til nedgangen i denne perioden er nok Storskaden i 1821. Når enkene mistet sine forsørgere måtte de flytte fra Andenes. De tok med seg barna som ellers kunne utgjort stammen i kommende båtmannskap. Andenes hadde også mistet store deler av hjemmeflåten i forlisene.

Bautaen

Bautaen er laget av billedhugger Trygve Thorsen  (1892-1965). Thorsen ble født i Brdufoss. Familien flyttet til Narvik i 1902, Etter kunstutdanning i Oslo startet Thorsen eget Atelier i hovedstaden. Foruten Bautaen på Andenes, laget han skulpturen «Lekende barn» som lenge sto utenfor kunstnernes hus i Oslo før den ble flyttet til Thor Thorsens barndomsby, Narvik. Thorsen hadde dronning Maud på kundelisten og lagde Richard With-monumentet som er tusenårsstedet i Tromsø.

Bautaen på Værbakkan ble avduket søndag 6.februar 1921, på 100-årsdagen for Storskaden.Ideen om å reise en bauta kom fra Bendik Johan Andreassen, Saura som framførte sin idé gjennom innlegg i  lokalavisen Andöposten. Innsamlingen ble anført av H. Andersen Rabben som drev som fiskekjøper og handelsmann. Ordfører Daniel Hægstad (V) holdt tale.

Etter avdukningen skal det ha vært en historisk stor fest på Andenes der Andenes Hornmusikk og Baptisternes Sangforening underholdt.

I 1967 ble det lagt på en minnetavle med navnene til de som hadde omkommet på havet fra 1920. 75 år etter at Bautaen ble reist –  i 1996 – var det snakk om å flytte den i forhold til en ny reguleringsplan for Andenes. Asbjørn Iversen tok da til orde for at det måtte lages en ny tavle som kunne ta med også de fiskerne som var omkommet etter 1967. En lastebil skadet tavla i xxxx, dermed dekte forsikringa ny, oppdatert tavle.

Drukning

Etter «Storskaden» og flere drukningsulykker i 1820-årene øker drukningen i hyppighet. Dette kan kanskje sees i sammenheng med tap av sjøkyndige og en strukturendring som gjorde det mulig å ro lengre og lande mer fisk. Andenes fyr, mollo-anlegget og sjømerking gjorde innseilingen sikrere. Mot slutten av 1800-tallet endret los-skjøytene seg til å bli mer sjødyktig, og ble brukt til redning. Men det er først med etableringen av redningsselskapet i 1891 at vi for alvor ser nedgang i drukningsulykkene. I dag er det fortsatt omlag 30 mennesker som drukner årlig på sjøen i Norge.

De som ble igjen på havet, og de som ventet forgjeves på land.

Her er navnene og alder på de 30 som mistet livet i Storskaden 6. februar i 2021 og oversikt over hvem som mistet mann, far, bror eller sønn.

1. Martinus Olsen, 32 år, Bleik  Etterlater seg kona, Maren Bing Johannesdatter og datteren, Johanne Fredrikke 2 ½ år.

2. Torberg Olsen, 26 år, Bleik  Etterlater seg moren, Birgitte Helene Torbergsdatter, broren, Ellev Olsen 22 år, søsteren, Inger Karoline 20 år.

3. Ments Olsen, 24 år, Bleik Ments er Torberg sin lillebror.

4. Jakob Vilhelm Sevelon, 38 år, Andenes Etterlater seg sønnen Petter Olai Maar og datteren, Jonette Karoline.

5. Elias Hansen, 41 år, Haugnes  Etterlater seg kona, Cecilie Marie Olsdatter, sønnen, Hans Zakarias 6 år og datteren, Olena 3 år.

6. Kristian Hanssen, 54 år, Andenes  Etterlater seg kona, Petrika Katrina Hansdatter og datteren Karoline Edia 5 år.

7. Peder Falentinsen, 32 år, Andenes/Åse Sønn av Falentin Falentinsen, Åse. Etterlater seg kona, Elen Knudsdatter og sønnen, Karl Kristian Fredrik 1 år.

8. Jon Anderssen, 50 år, Andenes  Etterlater seg kona, Karoline Marie Schjeldrup, sønnen, Hans Johan 8 år og døtrenen Birgitte 14 og Elen Margrete 4.

9. Ole Mentssen, 35 år, Andenes Etterlater seg kona, Kristine Andersdatter, sønnene Ments Olai 8 og Andreas Martinus 1 ½ og datteren: Karen Marie 5.

10. Otto Torkelsen, 46 år, Andenes Etterlater seg sønnen, Peder 16 år.

11. Hans Fly Hanssen, 51 år, Andenes Etterlater seg sønnen, Nils Petter Ole 3 år.

12. Lars Christensen, 38 år, Andenes   Etterlater seg søstrene, Barbro 26 år og Birgitte 30 år.

13. Andreas Jonsen, 34 år, Andenes Etterlater seg broren. Job Jonsen og søsteren Anne Marta.

14. Andreas Kristoffersen, 32 år, Andenes

15. Johan Olsen, 26 år, Otervik Sønn av Ole Ingebrigtsen, Otervik.

16. Jørgen Larssen, 26 år, Otervik  Etterlater seg kona, Malene Olsdatter, sønnen, Ole Andreas 2 år og datteren, Inger Marie.

17. Jørgen Petter Heggelund, 27 år Stave  Sønn av Kristen Hans Heggelund.

18. Hans Kaurin Heggelund, 18 år, Stave Hans er trolig lilebroren til Jørgen.

19. Fredrik C. Rosenkilde, 20 år, Stave  Sønn til Dverberg-presten, Claudius Winther Rosenkilde (virket på Dverberg fra 1806 til 1814)

20. Hans Henrik, Bredal, 39 år, Stave Opprinnelig fra Rødøy. Etterlater seg døtrene Ellen Edia Heggelund og Henrikke Hansdatter (født 1821).

21. Kornelius Olsen, 43 år, Stave/Bjarkøy  Etterlater seg kona, Ingeborg Dortea og sønnene, Nils Olai 11 år og Ments Mikkel 1 år.

22. Johannes Ingebrigtsen, 33 år, Stave Etterlater seg kona, Johanne Marie Pedersdatter, sønnen, Johannes 5 år og døtrene Gjertrud 3 og Elen Bertine 2.

23. Ole Torkelsen, 40 år, Skogvoll Etterlater seg kona Doret Hansdatter

24. Ingebrigt Rasmussen, 33 år, Skogvoll Etterlater seg døtrene Olena Larine, Serina Marie, Elea Johanna og Bertine 2 år

25. Jon Rasmussen. 19 år, Skogvoll Etterlater seg brødrene Hans 23 år og Elias 20 år, samt søsteren Lavina 26 år.

26. Nils Petter Pedersen Uhre, 42 år, Nordmela Etterlater seg kona Martha, sønnene Peter Martinus 10 og Andreas Ure 3 og døtrene Anna Birgitte og Magnhild 6

27. Ole Martinus Mikkelsen, 34 år, Åse Etterlater seg kona Johanne Knutsdatter, sønnene Mikkel Olai 5 og Andreas Martinus 3, samt datteren Kristine Cecelie 9

28. Torber Johan Ingebrigtsen, 33 år, Åse Etterlater seg kona Marie, sønnen Ingebrigt 3, døtrene Matia Pauline 6, Elen Johanne 5, Elisabet Kristiane 1 ½.

29. Jakob Andreas Pedersen, 26 år, Breivik Etterlater seg kona Lavine Rasmusdatter og sønnen Elias 1 år

30. Kristoffer Benonissen, 23 år, Steilo

Kilde: Andøy historiela

De som fant veien hjem

Den dagen som siden er blitt kalt «Storskaden på Andenes», var det kun to av åtte storbåter som berga seg i land. Ole Hansa styrmann og Dannel Styrmann var høvedsmenn på disse to båtene. Det var nok mange på land, hjemme på Andenes som hadde gitt opp da det gikk tre hele dager før det slitne mannskapet til Ol‘Hansa la til kai ved Falch-brygga. Det skulle gå enda flere dager før  Dannel Styrmann kom hjem til Andenes med sine folk.

Begge båtene som klarte seg hadde innsett at å komme inn Nordhavbøen ville være helt umulig. Hele skjærgården og leia med gikk i et eneste brott. Den eneste redningen de så var p sette over den mange mil brede Andfjorden, men her går også Nordishavet på i sin fulle velde.

I grålysningen kom de inn i Troms fylke et sted - ca. 25 mil fra Andenes. En av båtene fant land ved Bergsøya på Senja. Den andre landet i nærheten av Tromsø.

Men den drøyeste seilasen fikk likevel mannskapet ombord i en av de båtene som gikk tapt. De klarte seg først, og gikk – utrolig nok – i land på ei av fugleøyene utenfor Sørøya i Finnmark. Men de ble funnet av folk som kom på eggsanking først da våren kom, og slik ble de begravet som fremmende menn av fremmende hender i fremmed jord, slik fortellinga sier det.