Hei!

Mitt navn er Mona Fløysand.

Jeg smilte mye som barn. Jeg var konstant min mors bekymring, da min faste boplass var flyttet opp i de høyeste trærne. Ellers med den raskeste kjelken nedover akebakkene borte i veien. Med et kræsj ble jeg roligere. Kræsjet var dessverre med sykkel i stor fart nedover en bakke, og deretter med hodet i noen store steiner. Fortennene ble skutt rett ut av munnen på meg. Deretter gikk jeg med regulering i 7 år, og sidetennene ble flyttet fremover som en erstatning for fortennene. Smilet forsvant.

Siden den gang har livet vært en berg og dalbane. Utdanning, arbeid, og barn malte bildet av en hverdag jeg kunne tenkt meg å tviholde på. På ett punkt hadde jeg to små barn og åtte arbeidsplasser. Jeg følte meg nyttig, og det er en god følelse.

Men så skulle jeg bli syk. En rekke både alvorlige og mindre alvorlige skader og sykdommer inntraff, på relativt kort tid. En av disse sykdommene kalles Sjøgrens syndrom. Kort sagt er sjøgrens en betennelse som rammer kroppens kjertler, og gir blant annet tørr munn og tørre øyne.

Pga konstant tørr munn, har munnen nå nådd et bunnpunkt. Foreløpig har åtte tenner akutt tatt kvelden, hvor flere av de knakk i to. Fortennene (sidetennene med krone) står også i fare nå, og kan bare kanskje reddes hos spesialist.

Jeg er en stolt dame på 49 år som liker å arbeide for livets opphold, både på godt og vondt. Dessverre er ikke helsen på min side, og jeg lever på en lav AAP-sats frem til uføretrygden er et faktum. All tannpleie vil komme på rundt 30 000kr, og jeg lever for tiden i et stummende, stressende, og fortvilende mørke hvor jeg ikke skjønner hvordan jeg skal få betalt dette. Derfor velger jeg nå å rive ned muren av stolthet, og be om hjelp til nødvendigste konstnadene for tennene mine. Jeg trenger sårt hjelp.

Tusen takk til deg som leste gjennom dette utdraget av min historie. Og tusen takk til alle dere som støtter meg økonomisk eller i ånden. Tusen takk på forhånd for all støtte. Jeg håper at jeg en dag kan få smilet mitt tilbake, og da skal jeg smile for dere alle.