Da IS i 2014 gikk til angrep på jesidiene i Sinjar nord i Irak, fikk den lille religiøse minoriteten valget om å konvertere eller dø. Menn ble skutt og kastet i massegraver, kvinner og jenter ble gjort til slaver for IS-krigere og deres familier.

Hundretusener ble drevet på flukt, mens nesten 6500 jesidier ble fraktet til IS-kontrollerte områder. Der ble de solgt som slaver, og kvinner og jenter ble seksuelt misbrukt og tvunget til å gifte seg med IS-krigere.

Til nå har rundt 3000 jesidikvinner og -jenter kommet tilbake fra fangenskap. Traumene er omfattende, både for den enkelte, men også for jesidisamfunnet som helhet.

I 2016 la FNs menneskerettighetsråd frem omfattende bevis på folkemordet på jesidiene. I 2018 fikk jesidikvinnen og overleveren Nadia Murad Nobels Fredspris for sitt arbeid mot bruken av seksuell vold som våpen i krig.

200 000 jesidier er fremdeles flyktninger i eget land; 80 000 av disse lever i flyktningleirene i nord-Irak. 

Konsekvensene av folkemordet på jesidiene i 2014 må den lille religiøse minoriteten  leve videre med hver dag. Samtidig har verdenssamfunnet fremdeles ikke klart å enes om hvordan de skyldige skal holdes ansvarlige for overgrepene.

Jesidienes kamp for egen fremtid etter IS’ overgrep står nå i fare for å glemmes.

Vi glemmer ikke.

Human-Etisk Forbund jobber for en verden fri for religiøs og kulturell undertrykking. Når retten til tros- og livssynsfrihet ikke respekteres blir livssynsminoriteter som jesidier raskt en utsatt gruppe. Jesidienes skjebne viser, i all sin grusomhet, hva den ytterste konsekvensen av religiøs ekstremisme kan innebære for annerledestroende. 

Hva går støtten til?

Gjennom vårt samarbeid med Norsk Folkehjelp  jobber vi for at jesidiene kan gjenoppbygge sitt samfunn og at ofrene for IS' vold kan finne verdighet og en fremtid i nord-Irak.

De lokale organisasjonene som Human-Etisk Forbunds støtte går til, jobber aktivt for å bryte tabuet rundt seksuell vold, og sikre at disse kvinnene og samfunnet de returnerer til frigjør seg fra skammen dette tradisjonelt innebærer.

Samtidig er det viktig at minoritetene selv bidrar i den demokratiske gjenoppbyggingen etter krigen.  Dette bidrar vi til gjennom støtte til demokratisk organisering for å fremme minoriteters rettigheter, likestilling, dialog og reelt folkestyre i områder som har lidd under religiøs polarisering og undertrykking.