Jeg skriver for min kollega.

Kollega mi er alene mor med sønn på 6 år. Hun ønsker å kjøpe en lite bolig å bo med sønnen. De bor nå hos mora si og stefar. De bor i kjelleren som har mye støv. De betale mye for å bo her ca.9000kr i måned. Hun jobbe som nattevakt og studere i tillegg. Hun fikk vondt i hjerte sitt hver gang da hun må forlate huset for å gå på jobb. Å se barnet sitt vondt, gjør hun enda knuser i hjerte. Hun fikk depresjon og følte at hun vil gi opp av og til, men når hun tenker på barnet ,må hun være sterk.  Hun brukt bussen som transport, hun brukt ca.3 timer i bussen hverdag. Hun har ikke penger for å kjøpe bil. Hun har henes familien i nærheten, men i virkelighet  hun har ingen som støtte hennes, til å lytte, til å hjelpe. Hun har bare barnet som betyr alt for hun. Jeg har mye å fortelle, mye vonde ting som jeg klare ikke å få det ut. Hvergang som jeg så i øyene til min gode kollega, jeg vet at hun har det ikke så bra, hun har det vond heletiden, men hun er flink til å smile og later som hun har det bra når hun er ikke det. Tusen takk til dere som leser mine historie. Tusen takk for forstårelse og tusen takk for alle hjelper. Jeg skal aldri glemmer. Jeg ønsker mine  kollega skal være lykkelig med barnet sitt og får bedre psykisk og fysisk helse.