I mai, rett før 10-års dagen sin, dro Sara og mamma, Linn Hege, til Ahus for å ta en MR av hode til Sara. Sara hadde hatt så innmari mye hodepine de siste månedene. Egentlig hadde de ikke time før senere i sommer, men mamma ringte og etterlyste en raskere time for Sara så vidt klarte å bevege deg i sengen på grunn av smertene i hode. Og raskere time fikk de. Allerede dagen etter var de inne på Ahus. Der tok de MR og ventet på å få dra hjem igjen. De skulle jo bare utelukke at det var noe alvorlig. Det ble ingen utelukking. Etterhvert kom det helsepersonell inn til de som sa at, nå som vi er ferdig med hode, skal vi ta MR av ryggen også. Lite skjønner de av hva som skjer før Sara umiddelbart tar ny MR. Etter denne får de fortalt at Sara har svulst på hjernen og at de skal kjøres med ambulanse til Rikshospitalet. Der ankommer de barnekreftavdelingen. Alt skjer så fort og det er så veldig uvirkelig! Sara blir presentert for de på Riksen som «Jenta med tumor». Svulsten tar til seg mye kontrastvæske og er med all sannsynlighet ondartet. Mamma, Linn Hege, klarer ikke ta det inn over seg.

Historien er lang, i dagene som kommer skjer der mye. Det er mye møter, det er mye informasjon, det er mye undersøkelser og det er mye sykehus. Men Sara får komme hjem på permisjon 17. mai- helgen, og hun får feire litt av 10-års dagen sin hjemme med kjære før hun må tilbake på sykehuset og klargjøres for operasjon. Dagen etter 10-årsdagen og bare åtte dager etter at svulsten ble oppdaget, ligger Sara på operasjonsbordet. De flinke kirurgene på Rikshospitalet får fjernet hele svulsten, som er på størrelse med en kiwi. Svulsten som satt i lillehjernen er borte, men marerittet er ikke over av den grunn. Nå venter prøvesvar, sjekk etter spredning og behandling. Uavhengig av om svulsten er ond eller god, må Sara til stråling av hele hode og hele ryggmargen. Hun må også veldig sannsynlig ta cellegift.

Prøvesvarene kommer; Sara har en veldig aggressiv kreft som bare 10 barn får årlig i Norge og de vil stråle i Tyskland. Der har de bedre utstyr og er bedre rystet for å behandle ettersom stråling av ryggmargen kan påvirke så mye. Det er risiko for at andre organer skal bli svekket i prosessen. Sara og mamma har mye møter nå, det er handling av parykker også. De er tydelige på at Sara skal miste håret sitt. Hun vil også få én eller flere flekker som ikke vil få hår tilbake etter den harde strålingen hun skal igjennom.

Men, den gode nyheten er at det ikke er spredning. Prognosene er gode!

De må kaste seg rundt, mamma og Sara må reise raskt til Tyskland. Der får de alt av behandlinger dekket, heldigvis. Sara stråles hver dag mandag-fredag. Her skal de være i 2 måneder og mellom alle behandlingene har de fritid. Fritiden må også brukes så godt som mulig. MEN, det er klart; det går mye penger. De er der helt alene og uten noe form for støtte økonomisk. De kjeder seg veldig mye, men prøver å gjøre det ut av det. De får alle behandlinger og Sara skal bli frisk igjen, men denne spleisen er laget for at de skal kunne ha en fin tid i tiden de er der og for fremtiden. Fremtiden til Sara.

Når Sara kommer hjem igjen, får hun seks uker ferie, før hun skal igjennom seks måneder med cellegift.

Alle som kjenner Sara vet at hun er jordens største solstråle - hun er positiv og glad. Hun er også klar for å vinne over kreften! Det samme gjelder mamma, Linn Hege. Hun hjelper alltid alle rundt seg og tenker på alle andre lenge før hun tenker på seg selv. Hun er den første til å gi til andre som trenger det, og nå er der de som både trenger og fortjenee støtte.

Pengene som kommer inn her, vil brukes på Sara, på den måten mammaen hennes kjenner at det er rett. I hovedsak nede i Tyskland, men dersom det vil bli noe mer enn forventet, vil pengene settes til Sara.