I vårt eget og naboland, finnes flere studier for vår pasientgruppe, men i forskningen gjør man ofte store avgrensninger og stiller krav, slik at forskningen blir best mulig. Disse kravene og avgresningene er aldri basert på individuelle pasientmedisinske vurderinger, kun hva som styrker forskningen og forbedrer behandlingen for alle. Derfor faller mange pasienter utenfor studiene, selv om behandlingen vil kunne virke også for dem, og de ikke har andre alternativer, slik som Vanessa.
Vi forhandler derfor med ulike sykehus om det vil være mulig å del-finansiere lovende immunoterapibehandling, som utføres "ved siden av" studiene for de behandlingene som sålangt har hatt best effekt, slik som f.eks. NOA16 ( https://academic.oup.com/neuro-oncology/article/20/suppl_3/iii226/5100886 ). I denne immunoterapistudien, kreves reseksjon av svulstområde uansett konsekvens, for å bekrefte at virkning skyldes peptidbehandlingen. Slike krav gjør ofte at trengende pasienter ikke passer kriteriene og ikke får tilbud, eller at behandlingen blir unødvendig risikofull for pasienten, ut fra individuell medisinsk vurdering. Andre inklusjonskriterier kan være størrelse på svulst, slik at pasienter må vente, selv om alle vet at svulsten vil vokse. Dette medfører lidelse, og ofte at når svulsten "endelig" er stor nok, så er det for sent å redde liv.
Vi undersøker derfor nå om institusjoner som har kliniske studier som har fullført minst fase 1, og fortsatt virker lovende, vil kunne motta finansiell støtte til behandling utenfor selve studien, og da kunne vurdere behandlingen kun fra et medisinsk pasientperspektiv per pasient, og slippe å forholde seg til hva forskningen krever, kun hva pasienten trenger, og sannsynlighetsgrad for positiv virkning.
Hvis noen sykehus og institusjoner åpner for dette, vil innsamlede midler kunne hjelpe pasienter i Vanessa sin pasientgruppe, som ellers ikke får tilbud om hjelp, få tilgang til en lovende behandling.