Med tillatelse fra hun som sendte meg denne meldingen, kan du her lese hvor uendelig takknemlig flyktningene er Det er moren med den lille jenta - som satt i bomberom i 5 døgn,  med påfølgende intens flukt i 2 døgn, som skriver dette. De begge var med på vår første buss fra Polen, som kom til Norge onsdag kveld.

———

Kjære Jan, vi er uendelig takknemlige for deg, hele teamet ditt, for at du ikke holdt deg unna vår situasjon og for å hjelpe oss mye.

Det er veldig viktig for oss at vi ikke ble etterlatt. Dere er helt utrolig!!! Vi er veldig langt unna dere, men det stoppet dere ikke, og dere gjorde en så stor innsats for å beskytte oss og hjelpe oss.

Livet vårt stoppet 24. februar, det sluttet å ha ukedager, planer, tanker, det var ett ønske om at det bare var et mareritt og det tok slutt snart, kroppen hadde konstant stress og frykt.....

Du og ditt team er nå en del av historien vår!!! En del av vårt nye liv! Og vi er veldig takknemlige for at vi har muligheten til å bare være i live!!!!

Mine barn er trygge takket være deg og teamet ditt! Jeg vil be for familien min som ble i Ukraina, jeg vil be for Ukraina mitt, og for deg at du gjør en så viktig ting!!!

Vi ønsker ikke å være en byrde for landet ditt, så vi vil prøve å være nyttige og nødvendige!

Nå er bussen fremme ved Medyka (nærmeste by mot grenseovergangen). For en modig, viktig og fantastisk reise vårt mannskap er på nå🙌 Jeg kan ikke takke dem nok for den innsatsen, viljen og engasjementet gruppa har❤️

Overraskende lite trafikk, men ref de vi snakker med rundt grenseområdet - så vil trafikkbildet raskt endre seg..

Planen idag var å få lastet av all humanitær hjelp vi har ombord. Vi som er hjemme i Norge, har jobbet hardt ifm å skaffe dem overnatting et sted - slik at de slipper å sove i bussen. Det er særdeles viktig at alle er opplagt imorgen. Vi vet ikke hva som møter oss og vi må regne med alt fra skadede og traumatiserte mennesker - til redde småbarn og sterkt fortvilte mennesker. 

Dette er folk som har reist fra alt de eier og har - fordi hjemmet og byen/landet deres plutselig er bombet sønder og sammen. Mange har til og med reist ifra sine familiemedlemmer, enten fordi "pappa" måtte bli igjen å krige - eller fordi enkelte er hardt skadet  og noen er kanskje omkommet, eller ikke gjort rede for..

Imorgen beveger bussen seg mot grenseområdet ca kl. 08 og blir i nærheten helt til bussen er full. Retur til Norge er beregnet til 2 døgn.

På turen hjem til Norge - skjer det mye i regi av mannskapet. Alle skal bli tatt meget godt hånd om. Alle får utdelt en sekk, hvor vi bl.a. har bind til kvinner, tannbørster, deo, sjampo, sjokolade, snacks, vann/cola/solo, kjeks osv. Barna får en sekk med tilpasset innhold - med en bamse i, sjokolade, snacks, tegnesaker osv❤️

Det er gratis trådløst internett ombord i bussen, slik at flyktningene bl.a. kan komme i kontakt med familie og venner.

Når vi ankommer fergen (Polen-Sverige) - får alle flyktningene en egen lugar på båten, buffetmiddag og frokost neste morgen.

Alle ombord på bussen blir selvsagt forberedt på det som skal skje på Råde (Nasjonalt Mottak for Flyktninger), som vi har tett kommunikasjon med.

Tusen uendelig mange ganger takk til alle dere som stadig får "Spleisen" til å øke. Vi har ikveld bikket kr 200.000,- (i tillegg til de 70.000,- for sjåfør Rolf Lie har samlet inn). Dette er helt fantastisk!! 🤩

Bli med å gi mannskapet på turen en tommel opp for den enestående innsatsen de nå viser og gjør👏❤️

Fortsettelse følger..

Vennlig hilsen,

Jan

Kjære alle sammen!

Tusen uendelig mange ganger TAKK - for alle støtteerklæringer, tilbakemeldinger, frivillige som stadig melder seg, penger som ruller inn på "spleisen" og ikke minst dere som tilhører "aksjonsgruppen" (som stadig vokser). Jeg har aldri opplevd maken til lignende engasjement i hele mitt liv. Det er et sted mellom 500-700 mennesker som har kontaktet meg de 2 siste døgnene. Det er utfordrende å svare alle, men jeg forsøker så godt jeg kan.

Dette har vært en veldig følelsesladd dag. Jeg får bl.a. se og høre endel bilder og skildringer, på det som skjer både i Ukraina og ved/utenfor grensene, som jeg foreløpig ikke har sett i media. Det er så sterkt og fortvilende. Når jeg har gjenfortalt dette til de flere fotografer og journalister som har intervjuet meg - står vi til slutt og gråter i sammen. Jeg vet at det kommer til å prege meg for resten av livet. La oss håpe at dette snart tar slutt..

Det er med tårer i øynene og stor glede jeg nå skriver, at vi ikveld har bestemt at SØNDAG førstkommende - sender vi den første bussen!

Selv om vi er amatører på dette, kvalitetssikrer vi på høyeste nivå. Derfor har vi møter hver eneste kveld fra kl 2000-2130 og de som er med i teamet, er noen av de mest imponerende og dyktigste menneskene jeg kjenner. Et lignende "dream-team" skal du lete lenge etter!

Vi sender en stor buss og en "følgebil" (minibuss). Ombord på bussen vil det være en ukrainsk koordinator, en hjelpepleier og en sykepleier. I følgebilen vil det være støttepersonell, samt ekstra sjåfører. Radiokommunikasjon mellom bussene etableres.

Før helgen, reiser et medlem av aksjonsgruppen til Polen/grensen - for å planlegge, koordinere og melde tilbake til oss her i Norge. Vi legger sjelen vår i dette oppdraget og dette skal vi gjennomføre på en ordentlig og trygg måte, for alle involverte.

På fredag, fyller vi bussene med alt nødvendig utstyr (medisinsk/teknisk) samt klær, mat og det som hører med.

Vi gir en ekstra oppmerksomhet til barna (som det er mange av), i form av en sekk med mye spennende innhold. De av dere som kanskje har noe å gi i denne forbindelse - ta kontakt med meg.

Når bussen kommer tilbake til Norge (onsdag/torsdag), med så mange flyktninger det er seteplasser til - starter vi evaluering og planlegging av neste buss. Vi skal sende flere busser!

Takk igjen - alle sammen!

Fortsettelse følger...

Vennlig hilsen,

Jan