Hjertet er fullt!
Jag ber Dig Gud
ge mig kärlek och ett hjärta som är stort,
som kan visa på Din kärlek för vår jord,
som Du gav Din son. Jag ber Dig Gud.
Lär mig att älska med en öppen famn som Du,
med kärlek som gör att alla gränser suddas ut.
Tänd lågan så stark att alla ser att Du finns här.
Gud, låt mitt leende få berätta vem Du är.
Och som Du älskar,
älskar alla ifrån fattig och till rik.
Du format och skapat oss unikt,
med varsam hand. För Du är vår fader.
Først og fremst; tusen takk for all støtte, både i form av pengegaver, bønn og gode tanker i forkant og underveis på turen vår.
Det ble rett og slett for vanskelig å skrive innlegg her de siste dagene av turen. Det var for mange følelser og inntrykk på en gang.
Kort oppsummert:
Vi hadde med oss 22 mennesker, store og små + en hund, fra Przemysl - en by sørøst i Polen. Disse menneskene er på kanskje sitt livs tøffeste reiser. Samtidig er de enormt takknemlige for det vi gjør for de, alt fra at vi har smurt brødskiver til hver og en, til søvn og mat på ferja, til smil og omsorg i blikkene som møtes. Det er vanskelig å oppsummere med ord. Vi er ydmyke og lettrørte og kjenner at vi betyr en STOR forskjell i livene deres. Dette er mennesker som hver har sin historie, og som nå har tatt sjansen på at Norge kan være deres trygge havn. I tillegg har vi møtt noen fantastiske gode mennesker på veien, som er med på å trygge oss, og ukrainerne, i håp om at neste steg skal kjennes ett hakk tryggere. Vi nevner han som jobber i røde kors, som ene og alene reiser frem og tilbake på ferja mellom Polen og Sverige, kun for å hjelpe flyktningene. Svenska kyrkjan som deler ut juice, brus, godteri, hygieneartikler, bamser og leker til alle i ankomsthallen når vi kom i land i Karlskrona. For de ansatte på McDonalds som, når de fikk bestilling på menyer til alle, samlet alle ansatte til å jobbe for at vi skulle få mat så fort som mulig, og som satte alle andre bestillinger på vent. Osv, osv. Listen er lang. Vi er svært takknemlige for at vi har fått være med på dette. Vi har grått med de, klemt de, gitt håp, en bit av trygghet og omsorg, og lekt med barna.
I går tikket det inn en melding i en lukket facebookgruppe vi har, fra en pappa som reiste alene med to barn. Han skriver; "Mine barn og jeg vil takke deg for resten av livet!!! Takk for den varme velkomsten, takk for det du gjør, dere er et flott team 👍👍👍" (oversatt fra Google translate). Dette- og alle andre blikk, håndtrykk, klemmer og takker tar vi med oss i hjertet.
På vegne av resten av teamet (Inger Lise, Claudio, May Linn, Grethe Siren, Tor og Tatiana) ønsker vi å takke dere for muligheten vi fikk til å hjelpe disse menneskene.
Stein-Vegard og Mari
♥️🙏🏼
