Vi er en liten gruppe som på vegne av en god venn prøver å gjøre det vi kan for å hjelpe.
 

Vi vil be deg ta deg tid til å forestille deg et scenario:
 

Du har bodd i Norge i 12 år og har to flotte barn på 10 og 14 år som du elsker mer enn livet selv.
Du jobber og betaler skatt som de fleste andre nordmenn. Du er aktiv i nærmiljøet og stiller opp for andre.
 

En  sommerdag får du beskjeden du har fryktet, på 3 ukers varsel må du ut  av landet. Ut av Schengen, tilbake til Australia. Og du får ikke komme tilbake på minimum 5 år.
 

5 år uten å være tilstede for barna dine.
 

5 år uten å se dem i hverdagen.
 

Du går glipp av viktige år i dine barns liv.
Barn  som har hatt to foreldre som stiller opp, sitter igjen med bare en. En  far som sitter på andre siden av jorden, uten mulighet til å trøste,  støtte eller klemme barna sine.
 

I følge myndighetene er Skype en tilstrekkelig kanal for å gjøre en god jobb som far, med 9 timers tidsforskjell.
 

Dette er realiteten for vår venn i dag.

 

Han  blir sendt ut av Norge fordi han involverte seg. Han prøvde å roe ned  en situasjon, hindre at det kom ut av kontroll. Og tenkte på tidspunktet  at han gjorde det riktige.
 

Sett i etterpåklokskapens lys, angrer han på at han var involvert i det hele tatt.
 

Han  trodde han hjalp, og at situasjonen var løst. Men det var den ikke.  Personen han prøvde å hjelpe, endte opp med å komme med trusler og krav,  og gjorde det han kunne for å dekke seg selv om noe gikk feil.
 

Og det gikk fryktelig feil.
 

Selv om han ikke hadde noe med dette å gjøre i utgangspunktet, ble han tiltalt og funnet skyldig "by assosiation". Bevis for at han bare prøvde å hjelpe, og roe ned en situasjon ble ikke hørt. 
 

Hansonet sine tre måneder i fengsel, men likevel ble det besluttet å sende  ham ut av Norge tilbake til Australia, 8 måneder etter han var ferdig  sonet. Dette oppleves som dobbel straff, både for ham og hans barn, som  har lidd
enormt av hele situasjonen.
 

Det oppleves ikke som at UD har tatt hensyn til barna i denne saken.
Advokatene mener han har en god sak å anke, at det ikke
er grunnlag for å utestenge ham fra Norge i 5 år.
 

Siden advokater og saksbehandling koster enormt mye penger, prøver vi som venner å gjøre det vi kan for å  hjelpe ham økonomisk. Det minste vi kan gjøre er å hjelpe ham til å  kjempe for saken sin, kjempe for å bli hørt!
 

Dette er en person som alltid har stilt opp for andre og selv brukt mye av fritiden sitt på frivillig arbeid, siden han bodde i Australia. I Bergen har han blant annet arrangert event sammen med Barneklinikken, jobbet med ungdomsorganisasjoner og jobbet  frivillig med å støtte lokal musikk og bands. I tillegg til å jobbe for  og sendt utstyr til skoler og sykehus i Gambia.
 

Nå er rollene snudd om, og han er den som nå trenger vår hjelp.
 

I denne vanskelige situasjonen, håper vi at så mange som mulig kan støtte familien med ett lite bidrag, de trenger det virkelig!
 

Alle bidrag hjelper, store som små!
 

Klarer vi å samle inn mer enn det som trengs til advokater, vil dette bli donert til gode formål eller hjelpe andre i  lignende situasjoner.