Da krigen brøt ut, kastet min venn Sergiu seg i bilen i Romania for å hente mennesker på flukt, som hadde blitt transportert til grensen av vår felles venn i Ukraina, Oleg. 

Vi har allerede samlet inn penger slik at Sergiu kunne kjøpe en større bil (les mer her) og i neste instans bidro vi til å dekke noen av de løpende utgiftene som han har for transport av mennesker på flukt (les mer her). 

Sergiu jobber nå med å få til å frakte medisiner og mat inn til Ukraina, til den samme Oleg, og vi vil selvsagt gjerne være med og hjelpe der vi kan. Jeg tror at den mest effektive måten å lindre den enorme nøden på, er å gi penger til dem som kan kjøpe inn de mest livsnødvendige artiklene som trengs, så nært Ukraina som mulig. 

Oleg bor i Odesa og hans jobb som prest har nå blitt en hjelpearbeiderstilling der han veksler mellom å kjøre folk til grensen og å frakte mat og medisiner til folk som har blitt værende i landet. Her kan du lese en liten tekst der Oleg reflekterer over sin situasjon.