Gode venner og snille sjeler!

Her kommer en liten oppdatering om hvordan det går med Ruby og co i Spania.
Hun reiste ned med sin ektemann Eric 21. juni for åtte ukers opphold -hele sommerferien.
Hver annen dag har hun gått i støttebehandling og det viktigste: hun har fått immunterapi mot hjernekreften.

Det har vært lange uker. Til tider har temperaturen nådd 40 grader i Granada, der de har bodd hele tiden, i en hyggelig leilighet de fant på Airbnb. Husverten har vært helt fantastisk støttende og hjelpende. Det samme har alle helsearbeidere vi har møtt på veien.
 
Effekten av behandlingene vil vise seg fra om lag tre måneder etter immunterapien begynte. Nå har det gått en måned. Ruby vil gjerne ha resultater NÅ og begynner å bli utålmodig. I mellomtiden prøver hun og Eric å trene litt hver dag. Rubys form er litt opp og ned, men det hjelper å tenke på at det bare er en liten uke igjen i Spania før hjemreise.

Storesøster Marianne har vært med dem i fem samfulle uker nå. Det er godt å være flere til alle oppgaver. Under oppholdet har også fire andre familiemedlemmer vært hos dem noen uker, så de har aldri vært uten støtte. De har for så vidt heller ikke fått så mye fred eller alenetid i sommer, vårt kjære ektepar Askvik Sverin 😊.

Nå gjenstår bare tre behandlinger av den støttebehandlingen som kan gjøre at immunterapien blir enda mer effektiv. I behandling må Ruby ligge stille i en time, og det har vært veldig vondt og plagsomt for henne, for hun har en del smerter i den ene siden. Hun gleder seg sånn til det tar slutt, og til helgen setter de altså nesen hjemover. Det er slitsomt å fly, men med sin kjære Eric og storesøster Marianne vil det nok gå fint. På Gardermoen blir de møtt at Erics skjønne familie, som har kommet til Norge fra Belgia, der mor og søsken bor. Alle de tre spaniafarerne ser vanvittig frem til å komme ut av hetepølen, ut av behandlingsdager og alle, store prøvelser gjennom denne sommeren. De lengter etter å puste i klar og kjølig luft! Air conditioning -og spleisen med så mange snille ord og all økonomisk hjelp- har til tider vært eneste trøst.

Ruby og familien føler at det ikke går an å takke deg nok for at du var med å skaffe tilveie så mye penger. Ruby sier:
- Jeg skulle gjerne ha invitert dere alle, 1016 personer hjem til oss for å takke!
Tusen takk <3

Hei igjen kjære alle gode hjelpere

De siste ukene har vært fulle av opp og nedturer her i Spania. Ruby har nå sin storesøster Marianne hos seg, sammen med sønnen og ektemannen sin. Det gjør godt å være med familien, selv om dagene innimellom er lange og slitsomme. Varmen som ligger over Spania har vært intens, og den skal bli enda verre. Men vi forsøker å holde motet og humøret oppe.
Og vi har flere lyspunkter å glede oss over!

I støttebehandlingen som Ruby får en time hver annen dag, har vi nådd et viktig temperaturmål. Dette gir oss bedre muligheter for at kreftcellene svekkes så immunterapien blir mer effektiv. Det er smertefullt og strevsomt for Ruby å ligge stille en time, men gjennom meditasjon og ulike teknikker klarte hun i dag å komme opp til målet. Og ennå gjenstår 12 av 24 behandlinger, så vi har veldig godt mot og stor tro på at dette vil være med å styrke kampen mot kreften.

I tillegg til dette, er vi alle så rørt over engasjementet til en far for flere av skolebarna som Ruby har vært lærer for. Jarle Halvorsen og hans kone Ann-Helen har engasjert hele lokalmiljøet på Oppegård, Sofiemyr og Kolbotn og bedt oss forlenge spleisen med en uke. Han har skrevet så sterkt om Rubys situasjon og delt på flere facebookgrupper:
«En av de mest fantastiske lærerne på Sofiemyr skole kjemper sitt livs kamp. Her gjør Ruby Askvik med hele familien en siste innsats for selve livet, mens vi andre kan gjøre en innsats for å bidra som best vi kan. På den eneste måten vi kan. (…) Kreft rammer alle, og for det meste rammer den dypt urettferdig, men sjelden så urettferdig som i dette tilfellet. (…) Ruby har jobbet i nesten 20 år på Sofiemyr skole og et enkelt regnestykke viser at hun direkte og svært positivt har påvirket fremtiden, hverdagen og virkeligheten til tusenvis av våre barn. Heldigvis også inkludert tre av mine fire barn».

Takk, gode Jarle og Ann-Helen, for det sterke engasjementet som har gitt oss gledestårer midt i smerten. Og takk til alle som har bidratt i spleisen, som nå utrolig nok nærmer seg målet på 400.000 tusen kroner. I skrivende stund er vi på hele 94% av målet og 971 snille sjeler har vært med å hjelpe Ruby! Det er utrolig sterkt.
Det gir håp og styrke.
Håp og styrke er akkurat hva vi trenger, og mest av alle – Ruby.

En annen og veldig hyggelig hendelse må vi også få dele med dere: Husverten som vi leier leiligheten av, er en spanjol i sekstiårene som heter Juan Carlos. Han har blitt berørt av Rubys skjebne og mot, så han ville så gjerne gjøre noe for å muntre oss opp. Derfor skaffet han to rådyktige musikere i 20-årene, som med piano og fiolin fylte stua på torsdag kveld, med vakre toner, oppløftende musikk og sågar med tre lærere og en fysioterapeut! De var så varme, omsorgsfulle og skjønne alle sammen, at selv om Ruby ble litt sliten, så ble hun og alle fylt av takknemlighet og ny styrke. Ektemann, sønn, søster og Ruby ble løftet ut av smerten i over en time.
Husverten hadde ikke behøvd å løfte en finger for oss, fremmede menneskene. Likevel gjorde han så mye. Han lærte seg til og med å introdusere musikerne på norsk!

Takk igjen til hver og en. Vi holder motet oppe og forsøker å holde varmen ute. Hetebølgen er brutal i det spanske innlandet og air condition må begrenses. Men vi holder ut.
Ruby insisterer veldig på at vi må sikre at hver og en er i hennes tanker med stor takknemlighet.
Tusen, tusen takk! ❤ ❤ ❤

Kjære, gode medhjelpere

Takk igjen, til hver og en som har hjulpet oss å fått gjort dette for vår kjære Ruby. Nå har hun og ektemannen Eric vært her i Granada i to og en halv uke, og hun har fått to typer behandling. 

I dag har vi kjørt de 180 km til og fra Marbella, til klinikken som for ni dager siden tappet Ruby for blod. Ut fra all info fra Rubys journaler fra Radiumhospitalet, om akkurat hennes kreft, fra blodprøvene og flere andre prøver, har de tilpasset personlig immunterapi til henne. Det handler om å utstyre Rubys immunforsvar med støtte og styrke som vil gå løs på hjernekreften. Analysene viste til alt overmål at Ruby har et svært godt utgangspunkt for at akkurat denne terapien skal fungere!  

I dag er immunterapien injisert. Det var nesten en sakral stemning da dette skjedde. Vi følte oss utrolig godt ivaretatt hos svært flotte og imøtekommende helsearbeidere. Nå krysser vi fingre, ber til høyere makter og håper med ånd, sjel og kropp på at dette skal virke hele veien! 

Ruby har i tillegg fått 7 av 24 støttebehandlinger som hun har respondert svært godt på. Det er tøffe timer når hun må ligge helt stille i behandlingen, men hun har mye mer energi, bedre balanse og er mye sterkere nå enn den første uken her. 

Erics søster, sykepleier Christina, har vært her en uke og nå er Rubys søster Lise tilbake en uke, sammen med sin mann. Det er fint å være flere om dette. 

Vi skal ikke legge skjul på at det også er nok av utfordringer, som smerter, trapper, frykt, vanskelig fremkommerlighet, 38 varmegrader, krav til tålmodighet, strengt kosthold og mere til, men i det store og det hele føles det ikke uoverkommertlig. Den støtte og hjelp dere har bidratt med, gir oss mot, håp og vilje til å gjennomføre dette. 

Tusen takk igjen til alle dere som hjelper oss. Ruby og familien hilser og takker hver og en av dere. Hun er dypt takknemlig over den giverglede dere har vist. Dette gir grunn til stort håp! 

Hei kjære du som har hjulpet oss med å finansiere behandling for Ruby i Spania. 

På tirsdag reiste vi ned med Norwegian, Ruby, ektemannen Eric og Lise (mellomsøster). Heldigvis var flyet verken kansellert eller forsinket. Ruby fikk plass på første rad. Eric satt på setet rett bak henne, der han servet og passet på kona si hele veien. Så satt en vakker dame med stort, brunt og krøllete hår ved siden av Ruby. Hun viste seg å være pensjonert lærer (Ruby er også lærer), som påsto at hun var 80 år gammel, selv om hun ikke så en dag eldre ut en 54,5! Hun og Ruby hadde en hyggelig prat, og den vakre damen som het Lisbeth, sa veldig tidlig "vet du at du har mange engler rundt deg?". Det var vakkert sagt, og hvis hun kan se sånt så er vi akkurat der hvor vi trenger sånn hjelp nå. 

Det kan virke som om vi får litt hjelp fra oven innimellom. Ihvertfall har alt gått veldig bra så langt, rent praktisk. Den omsorgen, tilretteleggingen og den utstrakte imøtekommenheten vi blir møtt med her på klinikken, er lindring, trøst og helbred i seg selv! Akk o ve, om bare norsk helsevesen hadde hatt mulighetene til å møte pasientene med overskudd, siste nytt innen behandling og nok ansatte! 

Ruby sliter med mye. Det er utfordrende for henne å se, gå og mye annet, men Ruby er blitt utrolig rå på å sove! Hun sover like mye som en gjennomsnittlig hund, som kan dorme 18 timer i døgnet. Eric er utrolig reisevant og det er helt avgjørende for å finne frem, kjøre rundt i den lille (men store) leiebilen, å snakke spansk, holde humøret oppe, handle, serve, løfte og bære. Han er helt suveren! Jeg bidrar som best jeg kan. 

Takk for alle gode tanker, varme ønsker, healing, kronehjelp og deling av spleisen - og alt annet vi har fått av dere. Dette er brutalt. Men vi har håp. 

Takk igjen. 

Vi er så overveldet og takknemlige over den varmen, optimismen og støtten som har strømmet inn på Spleis til immunbehandling for Ruby. Tusen, tusen takk!

Nå har mye skjedd raskt. Vi har akkurat bestilt billetter til Spania, og leid leilighet for åtte uker. Så lang er behandlingstiden de beregner. Allerede på tirsdag drar Ruby og hennes mann, med Lise (søster) til Granada der den meste av behandlingen finner sted. 

Ruby har skrevet denne hilsenen til hver og en av dere: 

Kjære dere alle fantstiske givere! Jeg er dypt rørt og taknemlig for alle pengene og hygglige meldinger. Ord er ikke nok for å beskrive mine følelser. Til uka reiser jeg, så send  meg gjerne en styrkende tanke. Riktig god sommer til dere alle så ses vi snart. Stor klem fra Ruby!