11 juli ble vi frastjålet ATVene våre. Den ene kom til rette etter noen dager, den siste er fortsatt savnet. Nå må vi gjøre alt vi kan for å unngå at noe slikt gjentar seg.

Høsten 2020 kjøpte Stjørdal Røde Kors seg hus, en drøm som gikk i oppfyllelse. Men som det er for de fleste når det kjøper seg hus, så er vi nødt til å pusse opp litt. Og det er her vi kommer til spleisens kjerne. Vi har en garasje som alle kjøretøyene våre går inn i, men bare en port. Dette gjør at vi må parkere noen kjøretøy på utsiden av garasjen fordi det med en port går bort for mye tid når kjøretøyene skal ut. Men en port er en stor økonomisk utgift, så da har vi valgt å prøve lykken med en spleis.

Hjelpekorpset kalles ut til oppdrag fra både politi og AMK. Når utkallingen kommer, er tid viktig. Vi kalles ut når noen er skadet i fjellet og ambulansen ikke kommer seg helt frem, når det er hjertestans på ei hytte uten vei, når det går snøskred og noen er savnet i området og mye mye mer. Det er med andre ord mange ulike situasjoner, men felles for alle er at hvert minutt er viktig. Da ønsker man ikke å bruke dyrebar tid på å ommøblere biler, måke fram bilen under masse snø eller komme til tomme hengere. Vi vil bruke tiden vår på å finne den personen som er borte, frakte den skadde fram til ambulansen, bistå pårørende slik at de får igjen sine.

Røde Kors Hjelpekorps er ikke en jobb. Vi får ikke lønn for de timene vi bruker på det som er hobbyen vår. Det kommer noen kroner inn til hjelpekorpset, kroner som bidrar til vedlikehold av utstyr, servicer på kjøretøy, kaffe på huset – ja rett og slett den daglige driften. I tillegg tar vi inn penger ved å ta på oss sanitetsvakter, førstehjelpskurs og gjennom utallige timer med søknadsskriving. Men det tar tid å spare opp til noe som koster så mye som en port og 11 juni viste behovet seg å være større enn vi trodde.