Hei, jeg er en ung mann på 28 år har gått arbeidsledig i godt over 3 år etter en stygg fallulykke.

Å gå rundt i så lang tid uten å ha noe fornuftig å fylle dagene med, og ikke ha mål eller mening, føle deg brukende til noe som helst har absolutt ingen mennesk er godt av, og noe jeg ikke unner noen mennesker.

Det kom til det punktet der jeg isolerte meg helt, ikke hadde jeg noen venner eller kollegaer, jeg holdt meg bare hjemme, deprimert og følte jeg ikke var værd noe som helst og er helt ubrukelig. Bare det å tenke på å møte et menneske å tenke hva andre tenker om meg fikk meg fra alt av tanker å ideer om å kanskje prøve å få seg en jobb. 

Og leve hver uke hånd til munn og føle man bare er en belastning for de få man har rundt seg øker ikke akkurat selvfølelsen noe. 

Heldigvis har jeg værdens mest fantastiske, snilleste mest omtenksomfulle å kjærligste kjæreste med min side, å det er akkurat hun jeg ønsker og gi en god pust i bakken i lag med meg, for det har vi ikke hatt på så alt for lang tid. 

Hun har støttet meg og elsket meg og gått gjennom helvette på jord ilag med meg og hun er her enda for meg. 

Har ikke hun vært i mitt liv å faktisk ofret så mye for å kunne være med meg, vet jeg at jeg ikke har vært her lengere. 

Hun har gitt meg troen på meg selv, at jeg er bra nok og fortjener også å ha det bra å bli elsket å elske! Hun gir alltid dobbelt så mye så hun egentlig trenger selv, og hjelper alltid alle andre før hun tenker på deg selv. Jeg håper alle mennesker finner en sånn sjelevenn i løpet av livet sitt, mitt liv tar ikke vært noe uten henne ♥️

Så i starten av November klarte jeg å ordne meg en fast jobb! Takk gud for noen fantastiske mennesker arbeidsgiverne mine er så har gitt meg muligheten til å lage oss et godt liv fremover, der man kan være mere en å kun føle seg som en belastning og heller en bidragsyter for de man har seg nær. Og faktisk få troen på fremtiden, og at lyset i enden av tunellen faktisk er åpningen i stedet for et imøtekommende tog på kollisjonskurs...

Uheldigvis startet jeg i jobb sånn at den første skikkelige lønnen ikke er inne før i slutten av desember, og er ikke mye av den som er igjen etter alt av gjeld etter de 3 tøffe årene som har vært. 

Så i år prøver jeg å ønske meg muligheten til å kunne gi min kjæreste kjære en skikkelig julegave for første gang, ta min kjære med bort julehelgen, der vi kan få oss en liten fortjent pust i bakken, der vi kan få oss en julaften ilag som vi kan glede oss til og huske i lang tid♥️Der👫 vi skal være ilag å kun fokusere på hverandre å ha det godt ilag en hel helg uten noen dårlige følelser i stede for det julaften har vært for oss til nå, der vi helst bare skulle ønske desember måned var over.  

Så skal jeg starte en ny juletradisjon, og gi samme julegave og pust i bakken til et par som trenger en slik jul vi fikk muligheten til da jeg kan være den som strekker ut en hjelpende hånd !