Til vanlig er Theo en spretten, leken og aktiv hund og det beste i verden er når noen ønsker å kaste pinne eller ta han med på en tur i skogen. Theo fyller 2 år i Februar og er høyt elsket, og vi har derfor sett oss nødt til behandling. Avliving er ikke et alternativ i denne sammenheng foreløpig. 

Fredag morgen ble Theo tatt med til veterinæren på grunn av liten matlyst og slapphet. Lite viten om at vi hos dyrlegen skulle vi få beskjed om at Theo mest sannsynlig har leukemi. Dette på grunnlag av blodprøver. Som vil si mangel på hvite blodceller og kroppen hans klarer derfor ikke å kjempe mot bakterier og infeksjoner , altså et bedritent immunforsvar. Med en høy feber og CRP ble vi sendt i full fart til Dyrehospitalet i Fredrikstad. Theo fikk da satt inn et veneflon som skulle gi han smertelindring.

Ved Dyrehospitalet ble det gjennomført en rekke undersøkelser og prøver for å finne ut om Theo har leukemi. Gjennom kvelden ble det gjennomført enda flere undersøkelser og prøver, og de bestemte seg dermed med å ha Theo der over natten da han hadde behov for medisiner på grunnlag av smerter og dehydrering. På lørdag morgen var det ingen endringer i allmenntilstanden til Theo. Veterinærene fant egentlig ikke ut noe nytt og tilstanden ble derfor værende som fredags kveld. De begynte derfor å se på andre muligheter på grunnlag av blodprøver med mer. Sammen fant veterinærene ut at Theo mest sannsynlig har Trapped neutrophil syndrom også kalt Border Collie Syndrom som kun er sett hos 1% av Border Collier. Theo ble derfor satt på kortison, og søndag morgen hadde temperaturen gått gradevis ned og formen så ut til å være relativt bedre. Denne sykdommen er veldig lite kjent i Norge og derfor vanskelig å behandle og finne ut av. Som for Theo sin del vil si enda fler prøver og undersøkelser, inkludert en beinmargsprøve. Og med dette har vi bestemt oss for å ta Theo hjem og behandle han videre med kortison hjemme og håpe på det beste.

Med all ydmykhet og en føles som sitter jævlig langt inn har vi måtte se oss nødt til å prøve å få hjelp. Theo har forsikring men dette hjelper i veldig liten grad. Med alt av undersøkelser og prøver, og prøver som må sendes til utlandet for å finne ut av hva som feiler vår kjæreste venn følger det med en rekke utgifter både forutsette og uforutsette. Vi er ikke et par med ekstremt dårlig råd, men en slik utgift merkes når man studerer, er huseiere og situasjonen er som den er.

Vi setter derfor pris på alt av hjelp vi kan få.

Til alle dyreeiere; husk å ha god nok forsiktig på deres kjæreste, for når det virkelig skjer noe er det til svært lite hjelp.