Dette er Khan fra Afghanistan! 

Khan var en av de mange utrolige flotte og engasjerte enslige mindreårige deltakere i forksningsprosjektet EXIT, (Expressive Art in Transitt), ledet av Melinda A Meyer fra Norsk Institutt for Kunstuttrykk og kommunikasjon, NIKUT, og Nasjonalt Kunnskapssenter for Vold og Traumatisk Stress, NKVTS. 

Det er med stor sorg for alle som kjente han, vi i prosjektet og foreningen, mottok beskjeden om Khans dramatiske og brutale bortgang før nyttår, på vei hjem for å gifte seg, og har en dyp bekymring for de store konsekvenser dette har for hans forlovede, mor og tre søstre som er igjen i eksil, Quetta i Pakistan. Derfor ønsker vi å lage en Spleis som kan hjelpe de etterlatte en liten stund fremover. 

Bildet til Høyre er Khan, tatt av hans gode venn Ali som er bosatt i Norge, mens Khan ennå var her, og slik vi husker han fra prosjektet, ung gutt, sporty, glad og oppfinnsom.           
Bildet til venstre er tatt ganske nylig, som viser en voksen mann, like blid, masse varme, humor og glimt i øynene.

Ord kan nesten ikke beskrives i en sådan stund, men les gjerne historien under som forteller i korte trekk hva skjedde. 

Familen uttrykker takknemmlighet for støtten vi viser gjennom å dele hans historie.

Vi som sitter i NFKUT styret, Norsk Forening for Kunst og Uttrykksterapi, ønsker å starte en Spleis, for å samle inn penger til et privat og humanitært formål.   Spleisen er rettet mot å støtte en familie som har mistet sin eneste sønn, en bror og forlovede, og som familie har mistet sin økonomiske forsørger, for i alt fem kvinner. Dødsfallet skjedde ved en tragisk og grotesk hendelse på grensen mellom Afghanistan og Pakistan rett før nyttår.

Formelt sett, er foreningen knyttet til Khan gjennom vår forbindelse med psykoterapi utdanningen NIKUT, og instituttets forskningsprosjekt EXIT, Expressive Art in Transit i regi av NKVTS. Khan var en av 260 deltakere i prosjektperioden 2009-2013 ved Hvalstad Ankomstmottak i Asker.  Bakgrunnen for vårt ønske om støtte til familien, er at vi i prosjektet som hadde kontakt med Khan, ble kontaktet av hans gode venn Ali som beskrev hva som hadde skjedd med Khan.  Khan var også en av deltakerne vi har greid å holde kontakten med lengst, etter han forlot Norge i 2014. Khans innsats og deltakelse, som så mange av våre andre deltakere, har betydd mye for prosjektet, også veien videre, derfor oppleves det naturlig at foreningen står ansvarlig for innsamlingen, i et forsøk på å støtte hans nærmeste i denne spsielle og vanskelige situasjonen, og at som forening kan vi sikre at pengene som gis, kommer frem til det formålet som er tenkt.

Litt om Khan.
Khan var en ung mindreårig gutt når han kom til Norge og Hvalstad i Asker. Han var preget av voldsomme traumatiske opplevelser bak seg, som så mange flyktninger med han. Han var en aktiv gutt, ville gjerne delta på flest mulig aktiviteter ved mottaket, og stilte opp i forskningen uten å la seg be to ganger. Han var en uttalt blid og omgjengelig gutt, positiv, kreativ, den fødte skuespiller og full av pågangsmot. Skaffet seg også jobber, alt fra vasking på Stortinget til frivillighet og teater virksomhet med Redd Barna, mens han oppholdt seg i Norge.

Hans motto i livet var å glede andre: «Love to bring smiles on everyone’s face» og hadde kalle navn som «Bê happy» & «Let me smile».
Asylsaken og hans historie ble ikke hørt av UDI. Til slutt måtte han returnere til Kabul etter å ha forsøkt andre muligheter i Europa, men flyktet så til Pakistan etter 14 dager, fordi det ble farlig for han å være i Afghanistan. Både som sønn av far som var drept, men også som en av Hazara folket.

1 Januar 2023 fikk vi den ufattelige triste beskjeden at Khan var død, sannsynligvis den 26.12.22, funnet i fjellene nær grensen mellom Afghanistan og Pakistan.
Første meldingen vi fikk, handlet om at Khan og flere andre var på retur fra Kabul til Pakistan, og at mange hadde dødd av kulde under en snøstorm. Senere har noen funnet andre døde, som stammet fra samme følge og med skader som er forenelig med kniv, hvor etterforskningen viser at flere var blitt dopet ned med døden til følge. Khan viste seg å være dopet ned og forlagt et sted ved foten av fjellet, sannsynligvis av Taliban sympatisører.

Men denne tragediens slutt hadde helt en annen start! Khan og hans forlovede sammen med flere andre skulle ta seg over fjellene fra Quetta i Pakistan til Kabul i Afghanistan. Paret skulle hente offisielle dokumenter for å kunne gifte seg og starte familie, noe de ikke kunne få skaffet seg i Quetta.
På grunn av den pågående ustabiliteten i Afghanistan med Talibans aktivitet, var de nødt å ta seg over fjellområdene med smuglere. De fleste i exil har som regel ikke pass eller annen gyldig identifikasjon, som betød at de ikke kunne komme inn i Afghanistan på lovlig måte, heller ikke tilbake til Pakistan. Sannsynligvis var det også vanskelig forhold å krysse land, som en av Hazara folket.                                 Vi som fulgte han på sosiale medier på reisen, så en glad voksen mann som formidlet sin optimisme, tross uroen over eget opphav i et fiendtlig samfunn, men dessverre uvitende om det fatale som skulle ramme han.

Da de returnerte, skulle Khans forlovede og hennes følge ta en annen vei ned fra fjellene enn Khan. Hun kunne komme seg lettere igjennom passkontrollen som kvinne, på grunn av manglende kvinnelige tollere som visiterer de kryssende på grensen. Derfor kom hun seg til Pakistan før resten av det mannlige følget. Khan, derimot skulle ta en større omvei med flere andre menn, men ble ikke ledet på riktig vei av smuglerne. De frøs ikke i hjel som vi ble først fortalt, men etterforskningen viser at de og mange flere led en langt mer brutal skjebne, som lurt og drept. Sannsynligvis på grunn av opphavet, sier hans venn Ali.

Tilbake sitter forlovede, søstre og mor uten mulighet til å greie den økonomiske byrden, både for å gi Khan en verdig begravelse som kreves kulturelt, og som kvinner for å kunne føle seg beskyttet, bo og leve i exil uten rettigheter og beskyttelse fra staten Pakistan.
Problemene de nå står overfor, er å finne et sted å bo for alle fem kvinnene, penger til mat og medisiner i en psykisk sterkt belastende situasjon. 3 roms leiligheten Khan leide må de flytte fra, og det eneste de kanskje kan få råd til er en ettroms. Og det er ingen norsk standard på disse!
Kulturelt sett er det mannen som bidrar økonomisk, så hvis kvinner skulle kunne ha inntjening, må det være arbeidsplasser uten menn. Og har kvinnene jobb, er inntjening for det meste lav og ikke nok til husly og mat. Familien har også en flukt historie fra før, fra Afghanistan til Pakistan, og har slitt for å holde livet gående i mange år i et fattig distrikt.

Etter dødsfallet har mor vært så preget tragedien at hun har hyppige besvimelser og kan knapt holde seg på bena. Lillesøster er så alvorlig preget at hun river av seg hår og biter av seg hud, forsvinner inn i sin egen verden og har sluttet å snakke. Forloveden ligger på sykehus etter sjokket, utmattet og orker knapt å bevege seg og snakke.
Det som gjør oss så vondt å høre er selvsagt det som preger dem av ufattelig sorg og sjokk i tillegg til den økonomiske uroen for fremtiden, men vi er og dypt bekymret for hvordan de som kvinner vil overleve. Quetta er vanskelig sted å oppholde seg for kvinner alene, som vi vet er tilfellet i Afghanistan og som Hazara.

Et lite historisk tilbakeblikk:

For ca 100 år siden ble ca 70 % av Hazaraene, som da var majoritet i Afghanistan utryddet, mange ble drevet på flukt. Disse bosatte seg i exil, nærmere bestemt Quetta, «Hazara Town» i Pakistan. Men livet der er heller ikke lett fordi folkegruppen tidvis forfølges og blir drept.
Her bodde vår gode Khan fra 2014, sammen med sin mor, søstre og forlovede som han tok vare på gjennom å jobbe hos skomaker og drev med penge innkrevning for strømforbruk gjennom et strømselskap. Hans høyeste ønske var å få giftet seg og forøke familien. Han hadde en framtid. Han kunne helt sikker utrettet mye, for mange. Fremtiden mistet de alle sammen så tragisk og så uventet.


Med penge innsamlingen håper vi å lage en forutsigbar livssituasjon for de etterlatte inntil videre, og at pengene skal gå til leie av bolig, ca 1500 kr pr mnd og 1500 pr mnd til det de måtte trenge av mat og medisiner, med en tidsramme på 6mnd eller lengre hvis penger rekker.

Vi vil bli svært glade om andre enn EXIT involverte kan tenke seg å støtte innsamlingen også, derfor legger vi den ut for alle😊

Bilder vi bruker er tillatt av familien.

Tusen hjertelig takk for bidraget!