Jeg trenger sårt hjelp til å støtte et nært familiemedlem som for to år siden fikk sitt livs utfordring med akutt depresjon og psykisk sykdom (for enkelhetsskyld har jeg valgt å kalle personen det gjelder for «A»). A har i alle år vært et hardtarbeidende og godt menneske som ikke har gjort stort av seg, og livet har for det meste dreid seg om å ta vare på et mindreårig barn der omsorgen er delt med den andre forelderen. 

For to år siden ramlet verden sammen for A, og det oppstod en akutt og alvorlig depresjon og psykisk ustabilitet, nærmest over natten. I fravær av rasjonell tankegang og et ønske om å ikke være noe mer, tok A noen dumme valg da det stormet som verst i hodet. Bl.a. ble det gjort en avtale om å selge huset sitt til en pris langt under markedsverdi til en nærstående. Vi som var de nærmeste prøvde å overtale A til å ikke gjøre dette, men føltes oss maktesløse mot den irrasjonelle tilstanden A befant seg i, der målet til A var å sørge for at barnet skulle få overskuddet etter boligsalget. Alt skjedde i løpet av noen få hektiske uker, og i dagene før overtagelsen ble tilstanden til A bare dårligere og dårligere. Vi tryglet kjøper om å utsette overtagelsen, slik at A kunne få en behandling som forhåpentligvis skulle hjelpe med de aller mørke tankene. Dessverre så ble det ingen endring i avtalen, og i frykt for at A skulle gjøre slutt på alt etter overtagelsen, så vi oss nødt til å stoppe den via advokat. Kort tid etter tok kjøper tok ut stevning, og rettssaken ble satt opp 7 måneder etter at overtagelsen skulle ha funnet sted. Dette var lange og tunge måneder for oss alle, men selvfølgelig mest av alt for A. Kvelden før saken skulle opp fikk A tilbud om å trekke saken. Fortsatt i en irrasjonell tilstand og med kort frist, takket A nei til tilbudet. Vi ser selvfølgelig at dette kan fremstå som spekulativt, hevngjerrig og ren dumskap, men A sin forklaring på valget er at etter 7 måneder med å klore seg fast til livet, og ikke tørre å bo i eget hus, fremstod tilbudet som en måte for kjøper å slippe å stå til ansvar for hvordan handelen hadde kommet i stand. Alle advokater vi hadde vært i kontakt med i det stevningen kom, mente også at det var tilnærmet null sannsynlighet for at motparten kom til å bli tilkjent hele huset tatt A sin sykdom i betraktning. A trodde det handlet om rett og galt, ikke taktikk og forhandlinger. Og tilbudet kom kl 19.30 kvelden før rettssaken skulle starte, det ble et altfor stort press i en allerede stresset situasjon. Summen av alt dette førte til et avslag fra A.

Etter to tøffe runder i retten ble A ikke trodd på at psykisk sykdom var årsaken til avtalen ble inngått, og det ble lagt stor vekt på at A takket nei til at saken kunne trekkes. Resultatet er nå at huset er overdratt til motparten, og alle saksomkostninger skal dekkes av A. 

Regningen i rettssystemet er på ca. 1 million, for å ikke snakke om tapet på den reelle verdien av boligen som er antatt å ligge et sted mellom kr 800 000,- til 1 000 000,- mer enn det boligen nå er solgt for. Økonomisk ruin er det eneste betegnende for denne situasjonen, og en ekstra belastning er skammen over å ikke bli trodd av retten på hvor syk A faktisk var, dette til tross av flere fagpersoner som vitnet om A sin helsetilstand i saken. Vi hadde på ingen måte trodd at motpartene skulle bli skadelidende i saken, annet enn at avtalen skulle kjennes ugyldig, og at A skulle få beholde huset. Og vi var mer enn forberedte på at alle saksomkostningene måtte dekkes i sin helhet av A. Men vi håpet i det lengste at vi levde i verden der en syk person ikke skal kunne selge huset til spotpris, for å så bli straffet enda hardere økonomisk for det. 

Sjokket og følelsen av urettferdighet er overveldende i alt krevende livssituasjon for A. Ute av stand til å jobbe og med et barn å forsørge, ser A ingen lys i tunellen slik situasjonen er i dag. Vi som er nærmest gjør det vi kan for å hjelpe til, men det er ikke sjans til å klare å dekke inn så store beløper, spesielt når verdigrunnlaget i boligen nå ikke er der.

Jeg vil understreke at dette ikke er et forsøk på sverte eller krenke motparten i saken, og det er også derfor personen det gjelder er anonymisert. Alle viktige fakta om saken er tatt med i gjenfortellingene, men om det er noen som lurer på noe, er det bare å ta kontakt.

Beløpet vil uavkortet gå til A for å kunne betale ned noe på gjelden, og for skape et grunnlag for å reise seg for seg selv, barnet sitt og sine nærmeste. Alle bidrag hjelper, og om det bare er en krone, så setter vi enormt stor pris på all støtte vi kan få! Og ikke minst vil alle bidrag ses på som en støtte i urettferdigheten og skammen over å ikke bli trodd i en så alvorlig sitasjon der det virkelig stod mellom liv og død. Takk til alle som har lest, og til alle som heier på Spleisen!