Vi har valgt å opprette denne spleisen fordi vi er i et økonomisk uføre. Med økonomisk uføre mener vi rett og slett at vi ikke har råd til vår store dannelsesreise. Sommeren 2024 er planen vår å reise fra byen Ushuaía på Argentinas sydspiss og videre til Anchorage i Alaska. Tanken er å dokumentere hele reisen og skulle nettopp du som potensiell bidragsyter ønske å følge oss på turen er dette fullt mulig.

Når man leser denne teksten får man muligens inntrykk av at det er fullstendig hodeløst at to 30 år gamle menn ber om tilskudd til en tur. Slik vi ser det er det verdt forsøket. Vi har begge gode utdannelser, men har ikke fått relevant arbeid enda og ser på denne turen som en potensiell mulighet til å gjenreise troen på at livet fortsatt kan være magisk. Man kan gjerne tenke at det bare er å jobbe hardt slik at man får råd til turen, men slik situasjonen vår er nå så ville ikke det blitt en realitet før om mange år. Da kan det kanskje være for sent.

Vi har lyst til å gjennomføre turen, komme hjem rik på minner, erfaringer og lengsler – men samtidig med en nyvunnen giv til å gjøre et solid spadetak på vegne av samfunnet. Vi ber ikke om mye. Har du 5 kroner, 10 kroner eller bare et hyggelig og oppmuntrende ord til oss på veien, setter vi vel så stor pris på dette. Mange bekker små er mottoet vårt. Slik forskning er avhengig av finansiering, er vår reise også avhengig av dette. Vi skal selvsagt jobbe og slite huden ned til knoklene dette året, men håper også på at en gavmild sjel ser dette og velger å avse en liten slant.

Mange ber om tilskudd og støtte på slike plattformer, noen forespørsler sees på som helt legitime, andre kanskje ikke likeså. Vår appell til våre medmennesker står kanskje i fare for å oppfattes for å være i sistnevnte kategori, men all støtte handler i bunn og grunn om en økning i livskvalitet – derfor ser vi på det som en helt fair ting å spørre om. Vi anser ikke turen for å være et luksusgode, men snarere en helt nødvendig del av vår utvikling som mennesker.

Livet er for kort til å sitte med hendene toet og lure på hva som potensielt kunne skjedd. All erfaring tilsier også at man aldri forspør seg her i livet. Slik vi ser det, er det håp i et hengende snøre. Tusen hjertelig takk for din støtte! Hilsen Jørgen og Daniel 😁