Hei jeg heter Kjetil, og jeg er 28 år og kommer fra Sandnes, i Rogaland. I 2014 ble livet mitt snudd totalt opp ned.. 

Jeg har i store deler av livet mitt vært noe engstelig, men i 2014 gikk dette over til panikk angst. Dette har fratatt meg muligheten til å leve et «normalt» liv.

Siden 2014 har jeg prøvd alt spesialhelsetjenesten har å tilby av poliklinisk behandling. 

Jeg ble henvist til Modum bad fra min fastlege i 2018. De har en behandling som hadde kunnet hjulpet meg. Siden behandlingen inkluderte reise mellom Sandnes og Modum bad i helgene, Ble dette en behandling jeg var for syk til å klare gjennomføre.I stedet for denne behandlingen ble jeg lagt inn på Gausel rehabiliteringspost, og her var jeg i 1,5 år. Her startet jeg en behandling som gav meg troen på at  panikk angsten ville «slippe tak» og livet mitt var på bedringens vei. «Endelig kunne jeg se lyset i enden av tunnelen». Grunnet store kapasitetsutfordringer i spesialhelsetjenesten ble jeg nå utskrevet og Sandnes kommune «overtok» videre behandling. 

Dette var på et uheldig tidspunkt som førte til at jeg flyttet inn i en kommunal leilighet den helgen Norge «stengte ned» på grunn av Covid. 

Jeg satt derfor helt alene i en leilighet uten det tilbudet som kunne hjulpet meg videre. 

Familien min har alltid vært til stor hjelp og jeg har prøvd hardt å holde motet oppe, men det er vanskelig når angsten styrer hele hverdagen.

Jeg er nå ung ufør og bor i egen leilighet, men panikk angsten gjør at jeg ikke har «et liv» likevel. 

Alt er styrt av angsten. Jeg har utviklet flere OCDer for å «kontrollere» angsten, men dette tar større plass i hverdagen, og skaper bare mer stress. 

Jeg har hatt et behandlingstilbud gjennom kommunen, men dette har ikke vært nok for meg. Tjenestene fra kommunen har vert veldig usammenhengenede og med svært få timer. dette er ikke en skreddersydd behandling som har fungert for meg. Så da jeg hørte om IAA som er et privatfirma som tilbyr en behandlingsform som vil gi meg en bedre behandling, så søkte jeg Sandnes Kommune om støtte til denne behandlingen. Dette har jeg fått avslag på da kommunen ikke samarbeider med privat aktører. 

Jeg er veldig ensom. Det er sårt å se familie og barndomsvenner «leve livene sine», og jeg bare sitter her. Nå er dataspill og tv-titting det eneste jeg klarer å gjøre. Jeg er fengslet i mitt eget hjem. Det føles som en sakte tortur som jeg aldri kommer meg ut av. Jeg trenger hjelp.

Min drøm er å kunne treffe familie og venner. Gå ut av leiligheten, handle selv, få meg en jobb, være en ressurs og ikke føle meg  «en klamp om foten». 

jeg har lagt ut denne spleisen for å få mest mulig hjelp til å finansiere min egen angstbehandling. Det jeg søker støtte om er fire dagers opphold på IAA med eksponerignsbehandling og påfølgende oppfølging i 6 månder med 30 uketimer.