Hjelp til medisinsk behandling i Polen

Idag hadde samboeren min og jeg en samtale om å opprette en ny spleis for å få råd til å fullføre den behandlingen jeg trenger for å bli frisk. Det sitter langt inne å gjøre dette, selv om jeg allerede har gjort det en gang før.

Jeg lider av borreliose/lyme. I Norge gjør de ingenting for å behandle sykdommen min. I Norge får jeg ikke en gang tilstrekkelig smertelindring. Hver dag gjør vondt.

Det er hjelp å få. Bare ikke hjemme. Ikke i Norge.

Jeg er i Polen nå. Jeg tok flyet hit i går og skal bli frem til torsdag. Idag hadde jeg min første time hos min polske lege, noe som gikk over all forventning. Hjemme i Norge har jeg kjempet for å bli trodd, og kjempet enda hardere for å få hjelp. Til slutt ga jeg opp, satte meg flyet og dro for å få den hjelpen man skulle tro jeg hadde krav på hjemme også.

Noe av det første legen sa til meg når jeg kom inn var at han så at jeg var syk. Han sa at det er umennskelig å lide slik jeg har gjort og fortsatt gjør, uten å få hjelp. Tårene trillet, noe de også har gjort hver eneste legetime i Norge de siste 2 årene. Men det var annerledes denne gangen. Idag gråt jeg ikke av frustrasjon og sinne. Jeg gråt av lettelse. Endelig en lege som så meg og som tok meg på største alvor.

Det er ingen tvil om at det er borrelia jeg har. I tillegg har jeg nå tatt blodprøver for å undersøke co-infeksjoner. Jeg fortalte hele sykehistorien min og ramset opp alle symptomene jeg har hatt de siste årene. Legen sa det til meg - det er ingen tvil om hvor syk du er. Og jeg skal hjelpe deg.

I tillegg har jeg en autoimmun sykdom som må behandles parallelt med borreliosen, noe som øker kostnadene betraktelig.

Jeg fikk intravenøs detox idag - som skal hjelpe til med å rense blodet. I tillegg til å pangstarte detoxing av hodet. Jeg er infisert, og kroppen min er full av bakterier. I blodet, i muskler, i skjellett, i organer og i hodet. Det er ikke rart jeg er syk. Det er bare rart at jeg ikke er ENDA sykere. Borreliosen sliter ut kroppen, og den autoimmune sykdommen gjør at kroppen min feilaktig angriper seg selv og dreper de friske cellene i kroppen min. Jeg er virkelig syk. Mye sykere enn jeg selv trodde.

Jeg har fått to ulike antibiotika jeg starter på idag. Medisiner til immunsystemet, blokkering av inflammasjoner, vitaminer, mineraler og smertestillende.

Prislapp så lang: 25.000,-

På 2 dager.

Så mange kvelder jeg har ligget sammenkrøpet og skjelven. Det føles ut som om armene mine brenner opp. Så mange timer liggende, fordi beina mine ikke kan bære meg. Så utallige mange netter jeg har våknet og grått over smerten som ikke tok slutt. Selv i søvne gjør det vondt.

Kroppen min sier stopp, og den orker snart ikke mer. Det gjør vondt for meg. Og det gjør meg vondt for de rundt meg å se.

Men nå går jeg er hverdag i møte, med håp. Det har jeg ikke hatt på lenge. Så tusen takk til de som tidligere har bidratt. Det var mitt livs viktigste gave. Dere har gitt meg livet i gave.

Vi ber forsiktig og så ydmykt om videre hjelp så jeg kan få fullføre behandlingen jeg har startet på.

Alle bidrag hjelper, og det koster ingenting å dele Spleisen videre. Selv én krone, er én krone nærmere for at jeg skal få livet mitt tilbake. Igjen, tusen takk. Jeg er så ydmyk og takknemlig.

Neste legetime og behandling på klinikken er 28. mai.