Sara ble født på Tønsberg sykehus i 2009. Hun gikk på Brendsrud barnehage, og deretter Drengsrud skole frem til julen 2017.  Sara ble norsk etter sine 9 første leveår i Norge.

Rett før Sara ble 9 år fikk familien endelig avslag i Borgarting lagmannsrett, desember 2017.  Mor og Sara forlot Norge i frykt for å bli sendt ut av landet. Sara fikk aldri et valg. De søkte asyl i Tyskland. Etter å ha levd under umenneskelige kår der reiste de videre til Jordan. Sara har de 6 siste årene bodd i Jordan, hatt et opphold i Tyrkia og bodd i Palestina (der hennes mor er nå).  Forholdene på Vestbredden er veldig utrygge, og Sara har hatt det fryktelig tøft den tid hun gikk på skole der.

I løpet av disse 6 årene har hennes storebrødre Mustafa, Abdel og Ahmad fått opphold i Norge. Sara har den samme tilknytningen til Norge som sine brødre, kanskje til og med sterkere da hun er født her.  I tillegg har Sara de årene hun har vært ute av landet opprettholdt kontakten med sine norske venner og nettverk.

Sara er norsk! Det er her hun er født og oppvokst. Det er her hun har sin tilknytning. Sara har vokst opp med norske verdier der jenter har samme muligheter til utdannelse og utvikling som gutter. Som jente har hun ikke etter avslaget i 2017 fått den friheten som hun har lært å ta for gitt.

Sara har heller aldri gjort noe galt, og bør ikke straffes for hva voksne har gjort eller bestemt.

Etter to avslag på visum til Norge, først i julen 2019, og deretter sommeren 2023 var begrunnelsen i begge avslagene at staten mente hennes tilknytning til Norge var sterkere enn Jordan/Palestina. Dette til tross for at lagmannsretten i 2017 la til grunn at hun ville få god oppfølging i jordan/ Palestina, noe som ikke har vært tilfelle.

Sara er nå i Norge. Hun har bestemt seg for å søke opphold i Norge på samme måte som hennes brødre gjorde da de var mindreårige. Etter 6 lange år er det endelig Sara sin tur. 

Vi har støpt Sara i våre verdier gjennom barnehage og skole, og ønsker derfor å sørge for at hun får barns rettighet til utdanning og utvikling. I tillegg til god omsorg, og en fin fremtid der Sara som kvinne kan få ta sine egne valg.

I påvente av behandlingen av saken ønsker Sara å starte på skolen med sine gamle kamerater. Det er denne skole hverdagen hun har savnet mest.