Tusen takk til alle som har støttet oss! <3

Nå er det 1 dag igjen av spleisen og vi er på innspurten 

<3

En dag dukket du plutselig opp på kjøkkenet til en hyggelig mann i Askim. Drevet av sult og desperasjon, hadde du sneket deg inn gjennom katteluken i døren i håp om å finne noe å lette sulten med. Mannens egne katter, vant til et liv i trygghet og komfort, var livredde… for du var litt av et syn. Du bar tydlige preg av et hardt liv som hjemløs. Alle fire hjørnetennene dine var knekt, et minne fra utallige kamper og forsøk på å finne mat. Du var møkkete og rufsete, og det var ikke mye igjen av ørene dine som hadde fryst av i biter og krympet ned til små blomkål ører.

Mannen, overrasket over å finne en fremmed katt i sitt hjem, bestemte seg umiddelbart for å stenge katteluka bak deg. Han forstod at du trengte hjelp, hjelp som gikk utover et enkelt måltid. Vi ble kontaktet og kom for å hente deg, klar over at veien til helbredelse og tillit ville bli lang og krevende. Du fikk endelig et navn, et bevis på at veien videre skulle bli enklere, Kheperi.

Ikke lenge etter at du ble fanget, mottok vi en melding fra en dame som bodde omtrent en kilometer unna. Hun fortalte at hun hadde sett deg den forrige vinteren og hadde forsøkt å fange deg. Men som mange hjemløse katter vant til et liv på flukt, hadde du blitt borte før hun kunne hjelpe deg.

Det viste seg at du også var bærer av FIV, en sykdom som gjorde deg enda mer sårbar i det kalde, nådeløse miljøet.

Du bor nå i fosterhjem i vente på å finne et evig hjem. Du tar sakte men sikkert museskritt i riktig retning mot å bli en trygg pus med tillit til mennesker. Enn så lenge beveger du deg mest rundt på natta, men du blunker sakte til fostermor. Et tegn på at du virkelig setter pris på henne. Du liker å sitte i vinduene og titte ut glassdøra til resten av leiligheten. Vi gleder oss sånn til du kommer ut av skallet ditt!

Kheperi, med sine knekte tenner, FIV og sine frostskadde ører minner oss om de mange forlatte og skadde dyrene som fremdeles vandrer alene, i håp om å finne et sted de kan kalle hjem.

Vi kom plutselig over et innlegg av noen som hadde observert en katt ute og som derfor etterlyste eier. Innmelder skrev at du kom og spiste brød og blomkål som hun la ut til rådyrene, og du hadde visst gått der i over 1 år.  Etter en rask titt på bildet hun la ut kunne vi umiddelbart se at noe var galt. Det så ut som du hadde et stort sår på bakbeinet. Vi kom raskt i kontakt med hun som hadde sett deg og fikk satt opp fellen, men da valgte du plutselig å ikke komme tilbake...

For hver dag du ikke kom begynte vi å krisemaksimere på hva som kunne ha skjedd pga foten din. Men så, nesten en uke senere, dukket du opp igjen! Fellen ble spent opp igjen, men du hadde ikke tenkt å komme tilbake flere ganger den dagen heller... Dagen etter hadde vi derimot hellet med oss, nesten på sekundet kl 10:00 gikk du inn i fellen.

Det ble raskt en tur til veterinæren. Der fant vi fort ut at du har masse øremidd i ørene, noe som gudskjelov er enkelt å bli kvitt med noen dråper i nakken. Vi fant også en vond knekt tann som må trekkes. På bakbenet oppdaget vi et stort område uten pels, noe som forteller at det er betennelse der. For å få bedre oversikt måtte enda mer pels 

bort, og da dukket det opp noen kraftige og stygge kattebitt... Det var minimum 2 kraftige og betente bitt som var så ille at vi kunne se merker etter flere tenner enn bare hjørnetennene. Du hadde også, som mange av kattene vi finner om vinteren, mistet deler av ørene dine fra ekstrem kulde og frostskader  (legger de styggeste bildene bakerst så de som ikke ønsker ikke behøver å se dem)

Dommen fra dyrlegen var klar, du hadde ikke overlevd med disse sårene og betennelsene mye lenger, og vi priser oss lykkelig over at vi fikk fanget deg inn når vi gjorde. Du er nå heldigvis på bedringens vei, med smertestillende og antibiotikakur. 

Da du ble funnet var temperaturen mellom -20 og -30 grader. 🥶 Du søkte desperat etter varme og hadde lagt deg oppå varmekablene utenfor en butikk i Vestby. Da menneskene som hadde morgenskiftet kom på jobb, så de deg løpe vekk. Gudskjelov meldte de fra til oss så vi kunne sette i gang prosessen for å få deg inn, og 04:00 på natten gikk du endelig i fellen. 🥹

Ørene dine hadde krympet ved at deler hadde fryst og knekt av, og du var kald, utmattet, redd og sulten. Du hadde ingen chip og var ukastrert. 💔 Vi oppdaget så at du, i tillegg til dette harde livet du hadde blitt tildelt, har en tilstand som heter Plasmacell Pododermatit. Det er en immun sykdom som gjør at du har veldig myke puter, som kan skape problemer med blant annet infeksjoner under potene. Takk og pris fikk vi deg inn i varmen før ting rakk å bli enda verre.

Flekken, som fikk navnet på grunn av en flekk på nesen, ble observert ved Elvestad over lengre tid, og flere av naboene syntes han var en pest og plage. Men heldigvis var det noen som la merke til ham og meldte fra til oss. Den 13. januar gikk han i fella, og vi forsto fort at denne gutten som alle mente var sky, var en tam og snill gutt. For da vi skulle overføre ham fra fellen til transportburet, la han seg ned og ville ha kos ❤

Han var møkkete, feit i pelsen, rant fra øyet og tett i nesen. Men allerede første dag fikk vi kost på ham, og han nøt det! Men det var tydelig at han var skvetten og nervøs, for han fikk alltid et lite fres før han snudde seg og mjauet for oppmerksomhet.

Som alle katter som kommer inn fra å være hjemløse, hadde han høy appetitt, og vi måtte begrense matinntaket ved å gi mange måltider om dagen. Men øyet og nesen ble fort verre, for selv om det bare var få dager til vi skulle til dyrlegen, hovnet det opp rundt øyet. Det ble tatt en svabertest for å sjekke hva vi hadde med å gjøre, og vi fikk øyedråper han skulle gå på. Ellers ble han kastrert, chippet og helsesjekket. En tann var knekt og måtte trekkes.

Hevelsen og renningen ble ikke noe bedre de første dagene, og det var en kamp å få renset øyet og dryppet øyet. Han var så uvillig at jeg var nødt til å surre ham inn i et teppe for å klare å gjøre det. Hvis ikke, så prøvde han å rømme, og truet med å slå meg. Men så, etter noen dager, virket det som om noe gikk hull på, og vi lurte på om det var en verkebyll, for øyet og nesen roet seg ned. Svaret på testen kom, og den overrasket oss alle, for den var negativ på alle kjente sykdommer. Men hva var det da som Flekken plagdes med? Etter 10 dager med øyekur, ble det tur til dyrlegen for å trekke tann. Vi ble enige om å ta røntgen av bihulene og se om vi kunne finne noen årsak.

Det var da det viste seg at ting var verre enn vi trodde. For tanna som var knekt, hadde knekt da den var på vei ut og mens Flekken vokste, mest sannsynlig da han var mellom 6 måneder og 1 år. Grunnen til at vi kan si det, er at nervekammeret i tanna var stort, for det blir mindre når tanna er ferdig vokst ut. Det store hullet var kilden til at det kom bakterier opp i bihulene. Flekken er bare 3 år gammel, men må ha gått med masse smerter og betennelser i bihulene i minst 2 år. Han har hatt såpass kraftig bihulebetennelse over så lang tid at den hadde spist opp all struktur i bihulen, og han har ikke lenger den gode luktesansen eller filtreringssystemet på partikler som en vanlig frisk katt har. Tenk bare på hvor vanvittige smerter han har hatt! Den andre bihulen er heldigvis frisk. Ved å fjerne tanna, fjernet vi i hvert fall årsaken til problemet, men han vil alltid ha en svakhet og lettere kunne få betennelser i bihulen. I løpet av antibiotikakuren han fikk, kunne vi se at han ble bedre og bedre for hver dag. Han ble gladere, begynte å stelle seg og viste at han satte pris på oppmerksomhet og livet ❤

Flekken er ikke annet enn takknemlig for å være inne, og han svarer meg hver gang jeg prater til ham. Og får han muligheten, så krabber han opp i fanget mitt, maler og koser seg. Jeg er så glad for at noen så deg, lille venn, og at vi kunne hjelpe deg på bena igjen.