Han spiller vemodige melodier på sitt stadig mer slitte trekkspill, dag ut og dag inn. Enten det er 10 kuldegradet og nordavind - eller sola steiker fra skyfri himmel: De 10 årene jeg har bodd i området, har Ben spilt for alle som piler til og fra Helsfyr t-banestasjon på Oslo Øst. Han sitter på en vaklevoren plastikkstoll, med en kaffekopp av papp ved foten- og håper fromt at noen av oss som haster forbi vil spandere en mynt eller to. Ben tigger aldri. Han bare spiller, tar seg en røyk i blant og smiler når noen er så snille at de slenger en slant i koppen - eller kanskje river i en kopp kaffe og ei bolle fra Narvseen- kiosken rett ved. 

Noen gode ord blir han også glad for, selv om ordforrådet på engelsk ikke er så stort. Men her en dag sa han oppgitt:  "Problems." Så pekte han på de bokstavelig talt nedslitte tastene på trekkspillet- og viste hvordan de henger seg opp i hverandre. "Not good", sa Ben. Og de sørgmodige øynene ble enda litt tristere enn de pelier å være når han spiller "Autumn leaves".

Der og da bestemte jeg meg: Ben må få et nytt trekkspill. Det er den beste hjelpen han kan få til å livberge seg. Med god råd og innspill fra hyggelige folk i trekkspillmiljøet starter jeg derfor en spleis. Og håper riktig mange vil bidra. Vi sikter oss inn et sted mellom 4000 og 5000 kroner. Blir det penger til overs, går resten til å skaffe Ben gode klær og skotøy. Og kanskje en pose med mat fra Rema. Det fixer vi. Men det viktigste er trekkspillet. Det er det han lever av - og for.