Hei alle sammen!

Jeg blir ekstremt takknemlig dersom du tar deg tid til å lese gjennom alt og dele spleisen for meg, så jeg kanskje kan nå ut til noen som kan hjelpe. Takk!

Det sitter veldig langt inne å be om dette, og å være så åpen, men jeg klarer ikke å se noen annen løsning lengre. I 2013 møtte jeg den berømmelige veggen, alt gikk i svart med kraftig depresjon og angst. Gikk sykemeldt/AAP i 7 år, hvor økonomien for det meste var bunnskrapt. I 2015 var skilsmissen ett faktum, og takket være knallhjelp fra husbanken med refinansiering av huslånet klarte jeg med nød å neppe å beholde huset alene. 

Det er viktig for meg at vi får beholde hjemmet vårt, og har ett tak over hodet.

Men som alle vet må hus vedlikeholdes, derfor ble det for 3-4 år siden satt i gang med utvending maling. Vi fant fort ut at ytterveggene var råtne og måtte skiftes. Trodde jeg hadde vunnet i Lotto da jeg tilfeldigvis kom over en tømrer som tok på seg jobben til en overkommelig sum. Heldig har jeg aldri vært, så etter flere måneder med brutte avtaler fant han plutselig ut at han ikke kunne gjøre det allikevel. Så da sto huset der da, halvferdig og uten yttervegg på 2 sider. Og sånn står det enda! Og fordi jeg har husbanklån får jeg ikke refinansiert huslånet, får også avslag på lån i vanlig bank på tross av at jeg aldri har hatt en betalingsanmerkning.

Sånn ser det ut idag, minus stillaset. Og sånn har det vært i 3 år.

Det har vært en krevende situasjon de siste årene, det er beinhardt og krever ekstremt mye av meg, og dette tærer virkelig på nå. 

Jeg har en fast jobb nå hvor jeg trives veldig godt, men allikevel har jeg ikke nubbesjans alene til å få istand huset.  

Min 21 år gamle bil har oppi det hele takket for seg. Og når man bor langt utpå landet uten særlig bussforbindelse er dessverre "ny" bil noe jeg også må prioritere skal jeg kunne fortsette å jobbe. 

Det som nå virkelig har fått begeret til å renne over er at taket i helgen begynte å lekke. Har sjekket husforsikringen, og de dekker ikke taklekkasje, så nå orker jeg virkelig ikke mer. 

Det er ett gammelt hus, langt fra perfekt med sine skavanker. Men det er vårt hus, vårt hjem! Og jeg kan virkelig ikke miste det. Jeg trenger det. Vi trenger det.

Har dessverre på grunn av angsten ett veldig lite nettverk å lene meg på, lite familie jeg kan låne av, men de prøver å hjelpe så godt de kan. 

Vær så snill, hjelp!? Om ikke med penger, så kanskje noen har noen tips til hvordan jeg kan klare dette?

Jeg er virkelig desperat, jeg har endelig klatret meg noenlunde tilbake til livet, og nå føles det som jeg stuper rett ned igjen. 

Takk for at du tok deg tid til å lese!!