ME-syke i hele Norge lider og får bortimot ingen hjelp. De sykeste er SVÆRT syke (sondenæring, bleier, tåler ikke lyd, lys, berøring osv.) men pleies av sine pårørende hjemme. Helseapparatet har så og si ingen ting å tilby, og gjør ofte mer skade. Kommunene prioriterer ikke ME-syke,- unge folk blir i verste fall plassert på sykehjem. NAV krever masse tiltak som gjør folk sykere, enda Stortinget har vedtatt at de ikke skal. Det overstyrer NAV glatt. Har de myndighet til dette? Psykosomatikk-tilhengerne fortsetter å få forskningsmidler, og sprer misinfo om at ME er noe som kan fikses på et 3-dagers lynkurs i “tenk deg frisk”-metoder. Norge har en nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME som jobber mot pasientene. Fafo/Sintef kom nylig med en forskningsrapport (Tjenesten og MEg) om hvor dårlig det står til. MEN INGEN TING SKJER!

Frøydis Lilledalen har skrevet boka “Gjør ingen skade”, som handler om hva ME er, hvordan det er å være ME-syk i Norge, og tilbudene ME-syke får; er de til mer skade enn nytte? Hva må til for å endre dette i praksis? Norge er i bakevja i forhold til mange andre land, og en forandring er for lengst på overtid. Det haster.

Vi vil gjerne sende Frøydis´ bok til politikere og behandlere som trenger en øyeåpner, og som kan gjøre en forskjell for noen av de aller sykeste menneskene i Norge.

Vi som står bak spleisen er gruppa Si det ME en blomst, som vanligvis sender blomster til folk som har gjort en innsats for ME-syke, som blir lagt merke til,- ofte via uttalelser i media.