OPPDATERING: Donnatella er hjemme 🩷🦄 Sluttregning er på 53164,- derfor har vi endret målet til 50000,- (bilde lenger ned)

TUSENtusen takk for alle bidrag så langt - det setter både vi som har laget denne spleisen og Tone&Håvard stor pris på 🩷

Grunnen til at vi oppretter denne spleisen er for å hjelpe vår gode venninne Tone Liabø som nok engang står midt i et mareritt. Donnatella er hennes fjerde avkom som er født hjemme på gården på Singsås. Mor Lilly er forsikret men føllet har ikke forsikring før det er 30 dager. Man kan være etterpåklok og tenke at dette skulle vært fikset med å oppgradere mor sin forsikring, men dette er noe man er smertelig klar over og vi velger heller å håpe på hjelp slik at Tone og Håvard ikke blir ruinert av å redde livet til dette flotte føllet! 🩷🦄 Forsikring er tegnet nå, men på denne er det karenstid På 8 dager. 

Donnatella ble født natt til 5. juli, til stor glede for hele familien. Etter å ha fulgt med nøye i allerede 6 netter, var det ingen tvil om at føllingen skulle skje den natta. Kl 00:55 var hun ute, trakk sine første åndedrag og var raskt på beina selv. Under 2 timer tok det før hun ble balansert nok og klarte å finne juret selv. Litt trøbbel med å få tak på grunn av mammas sprengte jur, men med hjelp av matmor fikk hun i seg råmelk via sprøyte i munnen, i tillegg til å slikke i seg melka som rant. Matmor brukte resten av natta og morgenen på å blant annet håndmelke og pumpe ut det verste melkesprenget, samt gi Donnatella melka, slik at hun endelig fikk tak i spena selv. Tarmbeket kom innen normal tid, morkaka til Lilly(hoppa) kom i løpet av to timer, og videre det neste døgnet kom både tiss og melkebæsj som normalt hos føllet. Donnatella brukte sine første levedøgn på å spise veldig ofte, leke, sove og utforske. Alt så helt normalt og fint ut.

Søndag 7. juli var hun plutselig annerledes i oppførsel. Hun lå mer, sov mer og virket ikke like ivrig på å leke. Hun var likevel opp for å die, men la seg ned igjen for å hvile etter kort tid. Matmor handlet raskt, målte temperatur og kjente på leddene. Venstre kodeledd var ørlite grann varmere enn høyre, og hadde en liten fylling. Ingen feber, men det var uten tvil noe som ikke stemte. Fikk henne opp på beina, og oppdaget haltheten. Da var det bare å ringe rundt etter hjelp.

Etter mange telefoner, fikk matmor endelig tak i hjelp. Veterinær Lars Stokke ved EMPET Steinkjer Veterinærsenter ville ha dem inn for utredning. Da var det bare å hive seg rundt, pakke klær og det mest nødvendige for 1-åringen, mor og far, få på plass henger og gjort den klar. På under to timer var Donnatella blitt betraktelig mye dårligere, og måtte løftes opp til juret. Håvard holdt forparten og Tone bakparten. Donnatella spiste godt, virket våken og kvikk, men langt ifra seg selv. De bar henne inn på hengeren, og Lilly fulgte føllet sitt som en skygge.

Kjøreturen til Steinkjer tok over 3 timer. 3 timers kjøring i pissregn, med et 2 dager gammelt føll de ikke visste hvordan det kom til å gå med. Samtidig tikket gratulasjonene om føllet inn på Instagram og Facebook. Tårene trillet, for føllykken snudde veldig brått. Donnatella prøvde å reise seg to ganger på hengerturen, men havnet under mamman sin. Hun ble løftet til trygghet, og Lilly stod støtt som et fjell for å ikke skade henne.

Vel framme i Steinkjer ble Tone og Håvard møtt av et fantastisk personale. Donnatella klarte heldigvis å karre seg inn på klinikken med litt støtte - en bedring fra før de dro hjemmefra. Hun ble fort sliten, og etter å ha diet ville hun legge seg igjen. Hun lå for det meste inne på klinikken, det var vanskelig å stå. Blodprøver ble tatt, som bekreftet mistanken - Donnatella hadde sepsis, også kalt føllsyke. Blodprøvene viste også at hun hadde fått i seg nok råmelk og spist godt, da antistoffene og glukosenivået var bra. Lars gikk raskt i gang med behandling, etter ønske fra Tone og Håvard. Det økonomiske spiller ofte en stor rolle inn i disse behandlingene, spesielt om føllet enda ikke er dekt av forsikring, men det var ingen tvil - de kunne ikke bare la henne dø uten å ha prøvd.

Det ble bekreftet infeksjon i venstre kodeledd, og det ble utført skylling og behandling direkte i leddet. De andre leddene var fine, men ble også behandlet. Hun var under nøye overvåkning, og fikk intensivbehandling fra første stund.

Allerede på mandag var prøvene mye bedre, hun hadde svart godt på behandlingen! Hun virket mye piggere, noe som var lovende. Fortsatt kritisk, men nå var det håp.

Tirsdag så hun enda bedre ut allment, nesten haltfri. Alle ble helt begeistret av lettelse, og håpte at nå var det verste over. Donnatella var lik seg selv, kvikk, leken, sterk og spiste godt. Det ble snakket om hjemreise allerede onsdag, siden dette gikk såpass bra og hun så så fin ut. De kunne ikke heise flagget helt enda, da det fortsatt kunne snu.

Blodprøveresultatene tatt onsdag morgen, viste økning i betennelsesceller i kodeleddet. Det ble derfor bestemt at de ikke turte å satse på hjemreise, på grunn av lang reisevei dersom det skulle bli enda mer tilbakefall. Donnatella fikk skyllet leddet nok en gang, og ny runde med antibiotika ble lagt inn.

Håpet er at drømmeføllet skal få komme hjem til familien sin igjen, blant annet Hedvig, en 5 år gammel jente som venter og venter på føllet etter sin bestevenn. 🩷

Viktig å huske på at alle monner drar, gir alle Tone’s facebookvenner 20,- hver er vi oppe i 33tusen, gir alle hennes følgere på Instagram 20,- har vi 75tusen. Så nå ber vi om hjelp fra dere! 🤞🏻

Hilsen Linda, Malin, Mona og Mari 🌸