I Kasese, vest i Uganda, finnes det en menighet som heter Nyabisusi Full Gospel Church. Hovedpastor er en ung familiefar på 32 år og heter Bwambare Hamada. Denne menigheten ønsker seg ikke først og fremst penger til vinduer og dører til kirken sin, selv om det ville være fantastisk. De ønsker hjelp til å spre evangeliet og muligheten til å connecte med andre mennesker via nettet. De ønsker å investere i projektor, skjerm, laptop og kamera m.m. så de kan zoome, streame og produsere YouTube-videoer for å forskynne det gode budskapet om håp. Det er dette denne spleisen handler om. Teknisk utstyr til en fattig kirke i Kasese, Uganda. 

Hvordan foregår det? Det foregår ved at når du gir ditt bidrag, samler "Spleis" - som er Sparebank1, beløpene. Når denne Spleisen er over, det vil si 17. aug., vil Sparebank1 overføre pengene på min konto etter at de selv har trukket fra 6,5 % av beløpet, (dersom det er over 5000 kr ). Når jeg mottar beløpet, sendes dette uavkortet til hovedpastor Bwambale Hamada. Det gjør jeg på den måten jeg har gjort mange ganger, nemlig ved å bruke Western Union. (en app)  Jeg har gjort meg erfaringer ved å sende penger til noen afrikanske land, og har bare gode erfaringer med Western Union. Trygt, oversiktilig og raskt. Jeg har sent penger til Bwambale Hamada flere ganger, og det har gått knirkefritt og trygt med Western Union. 

Noen alvorsord: Jeg vil du skal være klar over at dette ikke er et resultat av at noen fra et annet kontinent har tigget om penger. Min venn Bwambale har ALDRI en eneste gang bedt meg om penger. Ikke engagn når han var alvorlig syk med malaria og ikke hadde råd til medisin. Dette er min idè. Jeg ønsker inderlig å kunne hjelpe, men jeg trenger din hjelp for å få det til. Vil du være så snill å hjelpe meg å hjelpe? 

Litt bakgrunn for min kjennskap til kirken og pastor Bwambale. Det jeg nå skal skrive, skriver jeg for at du skal forstå at dette ikke er en tilfeldig menighet "i Afrika et sted.." Jeg vil at du skal ha muligheten til å forstå hvordan jeg har rukket å bli så godt kjent med kirken og pastorenpå kort tid. Jeg har kjent Bwambale siden 3. april i år. Det er bare 4 måneder. I denne perioden har vi blitt kjent gjennom at vi har pratet og bedt sammen morgen og kveld. Jepp, jeg er oppe 6:30 hver dag og ber på videosamtale med denne pastoren, og hver kveld deler vi Guds ord, samtaler og ber 1-2 timer, absolutt hver kveld så langt. Det er Bwambale, hans kone Brenda, en bønnekriger av de sjeldne, (og av og sitter en eller to av barna der på fanget hans) og ikke sjelden er en eller flere av medlemmene i kirken også med. Spesielt ungdommene. Og så meg da, fra Norge. I tillegg har jeg videosamtalet med Bwambale der han har vært på ulike steder alltid sammen med noen, for å hjelpe, eller arbeide i det han kaller hagen til kirken, der de dyrker kaffe. Det tar vist over en time å gå til kirken fra der han bor. 

Han tar seg av ungdommer som ikke har foreldre, kirken hans arrangerer konferanser for enker, som det er mange av i Kasese (se videoen min under innleggget) Alt i alt ser det ut som, for meg at Bwambale og de andre pastorene driver et arbeide som ligner på det jeg leser om i Bibelen, at Jesu etterfølgere faktisk skulle leve. Jeg holdt på å glemme å fortelle at jeg følger gudstjenesten hver søndag gjennom messenger. Da er det en av ungdommene som oversetter til engelsk ved å låne pastorens telefon. Det er lydmessig begrensende. Når de har konferanser og noen ganger inbudte talere, låner de utstyr, men det koster penger. De må også ha penger til mat fordi noen av menneskene som kommer til konferansene, starter dagen i forveien og går hele dagen og sover i kirken som mangler både dører og vinduer og gode stoler... Dette er ofte mennesker som ikke har råd til å ha med seg mat, og derfor er det viktig å kunne gi dem mat. Dersom kirken kunne få hjelp til å kjøpe utstyret de trenger for å kunne linke seg til andre på nettet, ville det bli enklere for dem å ha råd til mat og gi til de som ikke har råd til det selv. Jeg har selv forkynt på en slik konferanse, og sett det med mine egne øyne. 

Du lurer kanskje på hvorfor akkurat disse menneskene. Til det kan jeg svare; jeg har siden 2020, fått kontakt med mennesker i forskjellige land. (Ulike land i Afrika og Europa) Mennesker som elsker Jesus, mennesker som brenner for noe av det samme som jeg brenner for, nemlig at Guds rike skal utbres på jord. Jeg har fulgt gudstjenester og bønnesamlinger, felleskapssamtaler og undevisning. Noen ganger et par ganger i uken, noen ganger oftere. De fleste har jeg fortsatt kontakt med selv om vi ikke møtes regelmessig lengre. Jeg har gjort meg erfaringer på godt og vondt, og la meg bare være ærlig med deg, -jeg har blokkert ganske mange. Det er mye desperasjon der ute, men mas om penger eller direkte falsket blir aldri "belønnet" med mitt vennskap. Selv om desperasjonen skulle være reell.  

De 4 siste månedene har vært spesiell. Samtidig veldig avslappet. Morgensveis, hullete lurvegenser, sprukkent kaffekrus og utallige gjesp er det jeg har møtt opp med de fleste morgener. Guds nærværet i kveldens bønnesamlinger har ofte fylt meg med stor takknemlighet og ærefrykt. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mere for disse menneskene. Jeg har blitt oppriktig glad i dem. Men la meg gi deg en histore om hvordan det var det hele startet... dvs etter noen dager.

Bakgrunnsteppe: En helt vanlig dag på Fosenhalvøya i Trøndelag...

"Hello? Yes it’s me. Nice to meet you too sir." Jeg var på telefon med Bwambale, et menneske jeg hadde utvekslet noen ord på Messenger med. Blant annet hadde jeg blitt spurt om å forkynne på en konferanse for enker, og lynraskt bedyret jeg min uerfarenhet og fortalte at jeg aldri hadde preket noen gang. Hverken på engelsk elle norsk. (Jeg har til dags dato fremdeles ikke forkynt i en norsk kirke, enda jeg nå har preket på zoom både i Uganda og Pakistan. Jeg finner dette faktum litt fornøyelig.)

Det skulle vise seg at han ringte meg midt under et lite møte som de hadde, og han spør om jeg vil dele noe. Det er nå jeg oppdager at hjernen min er delt i to; Halvparten sier at jeg greier ikke å tenke (flight/freeze/-forgot how to breath), og andre halvparten sier at det må da gå an å si noe pent om Jesus og vennene hans… tross alt har jeg lest drøssvis av sider i bibelen hver eneste dag i flere tiår. Jeg løper bort til skrivebordet som alltid har en bibel eller tre, for å se om jeg fant et fargelagt bibelvers som jeg kunne forholde meg til, nok til å faktisk si noe meningsfullt om det… Jeg husker ikke hva jeg sa, men en ting er sikkert, når det gjelder meg, om jeg skal dele noe «kristelighetsfullt», så kommer det alltid fra hjertet. Hvis ikke, holder jeg munn.

Jeg kikket på skjermen, - på menneskene i kirkerommet som visstnok befant seg ikke langt fra ekvator. Enkle benker, enkle klær, jordgulv? Ingen vinduer eller dører, bare åpninger i de ru mursteinsveggene ga lys og sannsynligvis nok insekter til å få både malaria og annet. Bølgeblikktak over reisverk og dragere. Ikke en planke for mye, ikke en eneste overflødig gjenstand i kirkerommet… men disse ansiktene…

Noen vinket begeistret til meg etter setninger med oppmuntrende innhold, øyne som så, munner som smilte, vennlige oppmerksomme ansikt, og en omfavnende applaus etter 4 minutters innlegget mitt. Kontakten var opprettet, og det var jammen ikke min skyld. 

Jeg husker ikke hvordan vi avsluttet telefonsamtalen, men jeg husker jeg gikk inn på kjøkkenet og tenkte: «Det tok meg 5 minutter å forelske meg i denne kirken, disse menneskene.» Jeg ante ikke hvordan eller hvorfor. Jeg viste bare at jeg hadde vært med på noe jeg ikke hadde opplevd før, og jeg var ugjenkallelig forelsket i… i en kirke. Det tok meg 5 minutter å tape hjertet til menneskene i Nyabisusi Full Gospel Church. Det er straks 4 mnd siden, og forelskelsen har ikke falmet, snarere har den slått røtter i interaktiv «jord», blitt vannet med gudommelige ord, og spiret frem i et usynlig rike…og da mener jeg ikke det mobile nettverket…

På disse 4 mndene har jeg opplevd to akutte helbredelser, flere usannsynlige praktiske og økonomiske velsignelser, bøttevis med søster-og broderkjærlighet, og kilometervis med glede! Jeg har ledd mer de siste månedene enn på lenge, og lurt på hva i all verden er grunnen til at jeg opplever så mye glede sammen med en familiefar som er yngre enn tre av mine egne barn? Men så kommer jeg på at definisjonen av Guds Rike er kjærlighet, glede... fred... Jeg krysser av i tanken: check, check, check og føler jeg har ufortjent vunnet alt som er verd å vinne... men vent, jeg kan ikke ha vunnet alt ennå, hvis ikke jeg kan dele både gleden av å ha mottatt og gleden av å kunne gi. Det er her du kommer inn.  I Guds rike har jeg erfart at det har vært større glede ved å gi enn å få. Så derfor er jeg frimodig nå, når jeg inviterer deg til å dele gleden av å gi! 

Husk at ditt bidrag hjelper. Og jeg ville bli så utrolig takknemlig om du ga penger til mine venner i Kasese. (Vest i Uganda) Og mine venner ville bli så innmari glad for hjelp. Og kommer det inn nok, ville det bety at flere mennesker ville få oppleve å høre om en god Gud som strekker hendene sine ut mot de som leter, søker og famler… kanskje dine kroner kan bli til åndelige frø, sådd i fruktbar jord. Kjære, tenk på det,- den burgeren du lar være å kjøpe, den genseren du egentlig ikke trenger, det ekstra abonnementet... hva om det heller kan bli til en stor velsignelse for de som ikke har brøkdelen av det du har... Gjør som Bwambale Hamada, hovedpastoren i Nyabisusi Full Gospel Church, -strekk teltpluggende langt ut, og hold ikke igjen!

Gud velsigne deg for gaven du gir til Guds arbeid!