Mitt navn er Amina Al-Shanti, og jeg er 63 år gammel. Min familie ble fordrevet fra landsbyen Hirbiya i Palestina i 1948, og vi flyktet til Al-Shati flyktningleiren i Gaza. Jeg bodde der til jeg møtte min mann i 1978, og vi flyttet til Sheikh Radwan-området nær Jabalia-leiren i Gaza. Vi levde et lykkelig liv og fikk fem døtre og fire sønner.Til tross for livets harde prøvelser klarte jeg å bygge en fantastisk familie med mottoet "alle for én, én for alle." Vi levde et liv fylt med kjærlighet, lykke og omsorg.Den 8. oktober 2023 kom krigen, en krig som ikke kjenner nåde og som ikke skiller mellom barn, kvinner og eldre, mellom trær og steiner. Krigen skilte meg fra min eldste sønn, som nektet å flykte med oss fra helvete i Nord-Gaza til helvete i Sør-Gaza. Vi flyktet til Rafah, hvor vi søkte tilflukt fra hus til skole, fra skole til telt, i en tilværelse hvor livet har mistet sin mening og barmhjertighet.For tre måneder siden ble vi bedt om å flykte fra Rafah til Mawasi Khan Younis, hvor selv de mest grunnleggende livsnødvendigheter som ly, mat og vann mangler. Vi bygde et skrøpelig telt av det vi kunne finne av stoffbiter for å gi ly til sytten familiemedlemmer – mine barn, døtre og barnebarn.Tryggheten er borte. Familien min er spredt, og mine barnebarn, sønner og døtre er adskilt. I ti måneder har jeg ikke kunnet klemme min eldste sønn; frykt og skrekk har tatt overhånd. Jeg hadde aldri trodd at mine barn og barnebarn skulle oppleve urettferdighet, fordrivelse, undertrykkelse og frykt.Vi har mistet hjemmet vårt, vår månedlige inntekt, og vi lider av alvorlig mangel på grunnleggende behov som ly, mat, vann og medisiner. Men vi har ikke mistet håpet om en bedre fremtid når denne urettferdige krigen er over. Jeg har ikke råd til de medisiner jeg trenger, som har blitt mange ganger dyrere, hvis de i det hele tatt er tilgjengelige, da jeg lider av diabetes og høyt blodtrykk.Jeg ber dere ydmykt om å støtte familien min i denne vanskelige tiden. Enhver donasjon, uansett hvor liten, kan gjøre en stor forskjell i våre liv. Takk for deres støtte og solidaritet.

For to uker siden ble foten min rød og hovnet opp, og legene har fortsatt ikke funnet noen behandling for det.