Hei. Kort fortalt så hadde jeg ett sted å bo ,hadde sønnen min 50/50 Og hadde fast jobb. Så ble jeg psykisk syk (angst og depresjon ) etter samlivsbrudd.  Mistet alt følte jeg. Bil ,hus ,svigerfamilien og stebarn og det tok veldig på pluss at alt annet som kunne gå galt i livet,gikk galt i den perioden der. Mistet alle støtte peronener i livet mitt.var så deprimert at jeg greide ikke gå til postkassa eller ta meg av sønnen min. Mista jobben pga manglende sykemelding da jeg ikke var i stand til å følge med på noe ,ta tlf eller gå i postkassa som sagt. Nå har jeg vært uten ett sted å bo siden des,har sofa surfet her og der og nå er jeg forferdelig sliten. . Har ingen familie som kan hjelpe meg og nav er ett kapittel for seg selv. De krangler om jeg skal ha dagpenger eller aap fordi jeg egentlig er syk. Ikke bare psykisk men prolaps og ett kne som skulle vært operert også. var i jobb før dette så derfor er de usikker. så nå må jeg søke nødhjelp hver uke (som er helt latterlige summer ) . Har ikke råd til leil alene uansett åssen stønad jeg får og hvertfall ikke dep. .får bare garanti har de sagt men det vil ingen ha. Og når jeg måtte flytte fra  den gamle leil så måtte jeg nesten kaste alt da ingen hjalp meg og jeg ikke hadde bil. Så trenger alt nytt. Noe nav heller ikke vil hjelpe meg med da jeg har fått det 1 gang før. Jeg har regninger for flere hundre 1000 som hoper seg opp nå og det eneste jeg vil er å få meg ett eget sted hvor jeg kan ha sønnen min igjen for jeg savner han fryktelig mye, ha det bra og bli gjeldfri.. Målet er jobb igjen men for å få til det må jeg ha leil og alt på plass. Og helst en billig bil så jeg kan ta jobb hvor som helst. Sønnen min er 12 og han trenger mammaen sin. Det er ikke lett å bli tenåring og jeg fikser ikke tanken på å ikke ha vært der for han under den vanskelige  tiden. Om alle bare kunne satt inn 50 kr feks hadde det blitt til alt jeg hadde trengt hvis det var mange nok. Vær så vær så snill å hjelp meg. Jeg orker ikke ha det sånn mer. Og om ikke for meg,Så for sønnen min 🥺🙏❤