(Oppdatering 13.01.25: Jeg velger å la spleisen stå litt til og ikke avslutter den enda frem til jeg har helt oversikt over pris på ferdig sten 🤍) 

Jeg hadde termin 5. mars 2023, og vi skulle få ei lita jente, hun skulle hete Amanda. Det hadde blitt et års forskjell mellom Amanda og storebroren hennes Matheo. 

Ukene gikk, frem og tebake te sykehus. Vi ble fortalt at "det er fortsatt håp", så ingen håp, til fortsatt håp. Vi hadde et håp. Mye sykehus, CT, og antibiotika og ultralyder. 

Jeg ble lagt inn til observasjon på fødeavdelingen. Dagene ble ekstremt lange, men jeg gjorde alt for at Amanda skulle klare å klamre seg fast. Jeg kom til uke 20+5. Da ble det konstantert navlesnorprolaps. Nå måtte fødselen settes igang. Dagen etter kl. 07.15 den 18.10.22 ble hun født. Så altfor altfor stille. 

Prøvene viste at jeg hadde fått en ekstremt sjelden infeksjon som gjorde at kroppen min satt igang fødselen. Ingenting man kunne gjøre. Det er så sårt å tenke på at hun skulle vært her nå, det kommer alltid til å mangle ei lita prinsesse i livet mitt 💔

Jeg går på AAP, har 2 barn, og ser ingen annen utvei enn å be sårt om hjelp. 

Det hadde betydd alt å få en gravstein til Amanda ❤️ 

Tusen tusen hjertelig takk på forhånd til alle som har lyst til å hjelpe, dele, om så bare noen få kroner så jeg får spart opp litt ❤️ Ingen beløp er for lite, alt hjelper og alle monner drar ❤️ Det betyr så uendelig mye ❤️

Jeg kunne dessverre ikke gi henne livet, men en gravstein til hu er min største drøm nå 😢❤️

(Om vi er så heldige og får spart opp, så blir bilde av gravsteinen selvfølgelig delt her og i grupper på facebook ❤️) 

(Eventuelt overskudd går uavkortet til foreningen "landsforeningen for uventet barnedød" 🤍) 

Mange klemmer fra Charlotte, Aline og Matheo ❤️