For meg treffer årets TV-aksjon rett i hjertet. Dette er min oppsummering om hvorfor du bør støtte den.

I min masteroppgave om sykehusmiljøer og barn, ble det tydelig hvor viktig det er å gi syke barn trygghet fra familie i hjemlige omgivelser. Mye av innsiktsarbeidet mitt handlet om å forstå hva drømmesituasjonen hadde vært, om budsjettet ikke hadde vært en begrensning. Familieboliger var et av tiltakene som lyste av sin selvfølgelighet. Syke barn er fortsatt barn. De må få trygghet av sine foreldre og søsken, og omgivelsene bør oppleves normale og ikke-medisinske. Dette kan familieboliger bidra med.

Kort om familieboliger: Mange familier opplever å bli splittet når et barn blir sykt, for pasientrommet har bare plass til det syke barnet og én forelder. Søsken og forelder nummer to kan komme innom, men det er sjeldent plass til noe særlig livsutfoldelse. Familieboliger ivaretar søsken, foreldre kan støtte seg på hverandre og ta vare på seg selv i en krevende situasjon. Det syke barnet får være et barn, med hverdag og familiemiddag rundt et spisebord. I tillegg, om du bryr deg om sånt, vil hver krone til TV-aksjonen gi 11 kroner tilbake til samfunnet (NRK).

Til slutt vil jeg avslutte med et sitat fra magasinet Sonja, for deg som er skeptisk til at vi bør bruke penger på omgivelser og ikke bare medisinsk behandling:

“Du tenker kanskje at en familie med et kreftsykt barn ikke burde henge seg opp i rommet, at det er behandling de tross alt er der for. Familien [til Sonja] tenker det motsatte: ‘Vi jobbet hele tiden for et mirakel. At Sonja ble syk, og at hun døde, kan vi ikke gjøre noe med. Men det man kan gjøre noe med, er hvordan barn og familier har det på sykehus i den tiden de er der.’” (Sonja vol. 1, 2021)