Hei, mitt navn er Daniel, jeg er 33 år og har autisme.

Jeg får ufør en gang i mnden.

Jeg har et kredittkort jeg prøver betale ned fort pga tvangstanker om å bli fort ferdig, så jeg slipper renter og følelsen av å bruke penger på feil ting, da gjeld er det viktigste man kan betale.

Får dårlig samvittighet bare jeg skal unne meg noe eller finne på ting.

Jeg betaler ca 8000 i mnden på kredittkortet og skal etter planen være ferdig rundt Mai 2025.

Jeg lever på lite i mnden, da jeg heller prioriterer gjeld.

Jeg må ofte rasjonere mat og stresser med å spise om jeg er sulten, pga redd jeg skal gå tom for penger.

Jeg er sjelden sosial fordi jeg bor langt unna venner og det koster penger å reise til dem. Så må ofte skuffe dem og si nei til møter. Noe jeg føler skam av. Redd for å miste venner også pga manglende kontakt.

Jeg blir veldig innesluttet, deprimert og sliten av å bare være fattig og fanget inne.

Jeg har hele livet hatt gjeld til venner eller kredittkort, da jeg har blitt lurt før av onde mennesker, vært dum eller ruset meg i fortiden som selvmedisinering etter mange år med feilmedisinering i barndommen.

Jeg fikk nok av å leve sånn, så jeg begynte lage et strengt budsjett for par år siden og ta riktige valg, og har siden da levd veldig trangt og betalt ned et tak på boligen i sameiet, vennegjeld osv.

Jeg føler jeg verken kan spise eller trene, være sosial med venner, kjøpe klær jeg trenger eller kjøpe ting jeg ønsker kjøpe, fordi alt går til gjeld.

Alt må bare utsettes og ventes på, og det stjeler all livsglede og energi.

Lite å våkne til og fanget i mye bekymring om problemer oppstår, eller ting må fikses mens jeg er fattig. Jeg trenger mye trygghet og forutsigbarhet, så å ikke kunne ha økonomiske midler om det trengs i situasjoner, stresser meg veldig.

Jeg føler jeg er så sliten og lei av å begrense meg selv og ikke leve, så da tenkte jeg spleis kunne være et forsøk på å få litt fortgang, sånn at jeg slipper måtte gå hjemme og være deprimert helt frem mot sommern.

Det er ingen tvang altså, er bare hvis folk har nok til å gi selv eller føler de ønsker redde meg fra en kjip situasjon. Får egentlig dårlig samvittighet bare av å skrive dette. For føles som jeg stjeler andres penger. Så hvis noen syntes jeg er teit eller dum, så kan dere bare se bort fra dette altså.

Når jeg er gjeldsfri så skal jeg aldri ta noe på kreditt igjen, for etter 14 år med det, så er jeg sliten og lei skylde penger. Eneste jeg skal ha er boliglån for det er jo en investering. Jeg må bare være smart i tiden fremover.

Jeg har 3000 i mnden til mat etter utgifter, og siden alt er så dyrt, så får jeg ikke råd til noe annet enn mat. Så livet mitt består av venting og håpe på at jeg en dag vil være fri til å gjøre mer og komme meg mer ut.

Jeg vet det er stakkarslig og patetisk å spørre om penger, men det er bedre å ta en sjangs her, enn å grave meg ned i elendighet.

Siden jeg ikke er i stand til å jobbe, og alt av småjobber på nett virker vanskelig eller skummelt for meg, så får jeg ingen fortgang i dette med mindre jeg får hjelp her.

Så dette er kun et rop om hjelp, men ingen forventning.

Jeg vil bare føle glede igjen og frihet. For jeg har levd fattig og innestengt i så mange år at jeg blir bare sykere av det.

Så gjeldsfri vil jeg ha midler til mat, få meg en hobby, bli mer sosial, spare, fikse ting i hjemmet, kanskje klare trene og spise riktig, og være trygg hvis ting oppstår som må fikses. 

Da vil jeg slippe føle så mye angst og frykt, og kan få litt selvstendighet igjen.

Jeg vet jeg har vært dum og at det er min egen skyld, jeg har vært dum med penger i fortiden og vært veldig umoden i 20 årene. Så da sitter man her i ettertid med selvinnsikt og forstår hvor dum man har vært og at jeg egentlig fortjener straffen av å sitte i et slags fengsel av elendighet og skamme meg.

Jeg er bare så sliten av å vente for føler livet bare går fra meg.

Så spleis er på en måte eneste greia som kan få fortgang i dette sånn at jeg kan lettere holde ut gjenstående tid og vite at depresjonen vil ta slutt snart.

Planen min er å være flink med sparing, men sånn det er nå så må jeg heller betale gjeld enn å spare.

Så livet mitt er trist nå, jeg er sliten og jeg ønsker bare kunne være fri fra gjeld.

Så hvis noen vil hjelpe så er det veldig hyggelig og snillt, men som sagt ingen forventning da jeg er vant med at mennesker ikke alltid har vært så gode mot meg. Så her tar jeg sorgene på forskudd. 

Det er vel ikke så mye mer å si, så da får jeg bare leve i håpet og håper det finnes noen snille mennesker der ute som vil bedre livet mitt litt.

Tusen takk for at du ville lese *klem*