Forespørselen gjelder juridisk bistand for å stevne staten for brudd på menneskerettigheter, i lys av rettssikkerheten og velferden til kvinnelige ofre av vold og overgrep.

Mellom 2010 og 2012 ble jeg utsatt for trusler, forfølgelse, vold og overgrep fra en kjenning av politiet. Da jeg ble utsatt for et overgrepsforsøk i 2011 anmeldte jeg tilfellet til politiet, og informerte dem om gjerningsmannens ulovlige bruk av identitet. Derfra gikk det meste galt. Blant annet fikk en student ansvaret for avhøret og bilder av åpenbare skader ble ikke tatt. Deretter ble saken registrert som en trusselsak og ikke som en voldssak. Videre ble den raskt henlagt fordi jeg beskyttet meg selv ved å dra til utlandet, og fordi jeg byttet telefonnummer.

Sammen med bistandsadvokat A. klaget jeg på henleggelsen av saken, som jeg senere fant ut at ble avsluttet med en påtaleunnlatelse. Påtaleunnlatelse kan eksempelvis gis i bytte mot informasjon.

Samme år anmeldte jeg samme person for overgrep sammen med bistandsadvokat A. Samtidig klaget jeg selv til Strategisk Stab vedrørende en politianmeldelse som var forsvunnet fra politistasjonen, angående trusler fra en annen person knyttet til saken. Anmeldelsen har ennå ikke dukket opp.

Etter respons fra Strategisk stab, turte ikke lengre bistandsadvokat A. å representere meg.

Jeg ville klage på henleggelsen av overgrepssaken, men fikk aldri treffe bistandsadvokat B. tross oppnevning fra Oslo tingrett. Da livstruende skader etter vold ble oppdaget, volden som først ble anmeldt i trusselsaken, avsluttet jeg avtalen med bistandsadvokat B. grunnet manglende samarbeid.

Senere oppdaget jeg at advokatkontor B. i samarbeid med påtaleansvarlig i overgrepssaken, hadde endret anmeldelsesnummeret i sin henvisning til Oslo tingrett, som bruker et annet nummersystem enn politiet. Uten at jeg visste det, ble bistandsadvokat B. oppnevnt i trusselsaken som var henlagt etter klage. Samtidig hadde jeg blitt frarøvet advokatbistand i det som da var en pågående overgrepssak.

Sammen med bistandsadvokat C. ble politiet varslet om nye forhold og informert om nytt bevis som ville komme. Allikevel fant ikke statsadvokaten en grunn til å omgjøre henleggelsen. I ettertid fant jeg ut at overgrepssaken ble sendt fra seksjon for vold- og overgrep, til seksjon for gjengkriminalitet. Deretter ble saken henlagt uten at de anmeldte påstander ble ettergått og uten at forelagt bevis ble kommentert.

Politi- og påtalemyndigheter har aldri sett trusselssaken og overgrepsssaken i sammenheng. Bevis har aldri blitt vurdert. Varsler omkring rasisme og diskriminering har aldri blitt undersøkt og avklart, ei heller kommentert. Det samme gjelder ulovlig bruk av identitet, politiinformant-virksomheten og politiarbeid for øvrig.

Men det stopper ikke der. Både helsevesenet og velferden ble egne kamper.

Jeg fikk rett diagnose men feil behandling. Årsaken til skaden ble ikke dokumentert og heller ikke undersøkt uten kamp. Først ti måneder etter at skaden ble oppdaget og tyve måneder etter vold fikk jeg en livsnødvendig operasjon. Samtidig sørget jeg for at bevis ble hentet inn og videre vurdert av spesialister.

For å beskytte meg selv flyttet jeg til en annen by uten å registrere bostedsadresse. Det aksepterte ikke NAV. Kommunene kranglet om hvem som skulle ha meg, samtidig som saksbehandlere sabotere søknader overbevist om at jeg kun utnyttet systemet. I mellomtiden ble det som var igjen av oppsparte midler tatt i fra meg og jeg havnet i gjeld.

I 2014 ga jeg opp på systemet for å bevare egen psykisk helse og moral. I de seks følgende årene levde jeg uten økonomisk bistand. Det var nedstengning av samfunnet som tvang meg til å ta kontakt med NAV igjen.

Siden jeg ikke er folkeregisteret har jeg flere ganger blitt meldt som utflyttet fra Norge, noe som har ført til at jeg nesten mistet fastlege og forsøkt nektet helsehjelp. Andre konsekvenser er at jeg ikke får tegnet forsikring.

Jeg har stort sett vært alene i en håpløs og meningsløs runddans med institusjonene. Heldigvis finnes det individer i systemet som vil meg vel.

I dag er jeg en 100% sykemeldt kvinne på 44 år som fortsatt venter på å bli hørt av rettsstaten, slik at jeg kan komme meg ut av en låst situasjon som har pågått over fjorten år. Som en 29 år gammel kvinne fra arbeiderklassen hadde jeg opprinnelig en fremtid- og en klassereise foran meg. I utgangspunktet hadde jeg oppsparte midler, en god utdannelse og et beskjedent studielån. Jeg kunne vært ute i arbeid fra 2013-2014 dersom systemet hadde fungert etter hensikten. Isteden er jeg blitt offer for å opprettholde et system, som gjennom ekskludering skaper fattigdom og kriminalitet.

Samtlige påtalemyndigheter og alle berørte direktorater, statsforvaltere, ombud og departementer er varslet om alle forhold.

Sakene omfatter mengder med veldokumentert materiale. I samarbeid med advokat Grøn har vi over en periode på tolv år prøvd alle mulige statlige og kommunale ordninger vedrørende støtte til rettshjelp, for så å bli avvist. Det samme gjelder private ordninger. Jeg har forsøkt å stevne selv, men blitt avvist av retten grunnet manglende advokatbistand.

Stat og kommune er ansvarlig for systemene som håndterer skadelidende. En rettslig vurdering av min situasjon vil avklare og rettlede systemets videre utvikling. Sakene vil reise viktige offentlige debatter og øke den juridiske forståelse omkring offeromsorgen og kvinnesaker i samfunnet vårt.

Advokat Grøn vil forberede, gjennomføre og avslutte rettsprosessene. Beløpet på kr. 1’683’000,- dekker 415 timer med advokatbistand, inkludert merverdiavgift (25%), skattefradrag (38,2%) og transaksjonsgebyr (2%).

Overskudd doneres til ‘saker som ikke finner sin vei til rettssystemet grunnet fattigdom’. Det samme gjelder en eventuell tilbakebetaling av saksomkostninger knyttet til juridisk bistand. Dette blir i så tilfelle forvaltet av advokat Grøn.

Advokat Odd I. A. Grøn tar i mot eventuelle henvendelser fra media.

På forhånd takk for ditt bidrag!